Hva forårsaker sult?

Publisert 07 November 2013

Omkretsen av denne guttens overarm blir målt for å avsløre om han er underernært – det vil si at han har ikke fått den næringen han trenger for å vokse opp til å bli frisk. Underernæring er en viktig dimensjon av global sult. Copyright: WFP/Rein Skullerud.

Verden produserer nok mat til å sørge for at hele verdens befolkning på 7 milliarder mennesker spiser nok for å leve et sunt og aktivt liv. Likevel går en av åtte til sengs sulten hver kveld. I noen land er hvert tredje barn undervektig. Hvorfor eksisterer sult?

Roma – det er mange årsaker til global sult og de er ofte forbundet med hverandre. Her er seks årsaker som vi synes er viktige:

Fattigdomsfelle 
Mennesker som lever i fattigdom har ikke råd til å kjøpe næringsrik mat til seg selv og deres familier. Dette gjør dem svakere og i mindre stand til å tjene de pengene som kunne ha hjulpet dem med å unnslippe fattigdom og sult. Dette er ikke bare et dag-til-dag problem: når barn er kronisk underernært, eller veksthemmet, kan det påvirke deres fremtidige inntekt og dømme dem til et liv i fattigdom preget av sult.

I utviklingsland har bøndene ofte ikke råd til frø, så de kan ikke plante avlingene som ville ha sørget for familiene deres. De kan komme til å måtte dyrke avlingene uten verktøyene og gjødselen de trenger. Andre mangler land- eller vannutdanning. Kort sagt, de fattige er sultne og fattigdomsfellen fanger dem i fattigdom. 

Mangel på investering i landbruket

Alt for mange utviklingsland mangler sentral landbruksinfrastruktur, som gode veier, varehus og vanningssystemer. Resultatet er høye transportkostnader, mangel på lagringsanlegg og upålitelig vannforsyninger. Alle disse årsakene bidrar til å avgrense avlingene og tilgangen til mat.  

Ved å investere i bedre forvaltning av jorden, ved å bruke vann mer effektivt og ved å gjøre mer motstandsdyktige frøsorter tilgjengelig så kunne det skapt store forbedringer.
Forskning utført av FNs landbruks- og matvareorganisasjon (FAO) viser at investering i landbruket er fem ganger mer effektivt i forhold til å redusere fattigdom og sult enn investeringer i noen andre sektorer.



Vær og klima

Naturkatastrofer som flom, tropiske stormer og lange perioder med tørke har økt den siste tiden. Dette medfører katastrofale konsekvenser for de sultne fattige i utviklingsland.
Tørke er en av de vanligste årsakene til matmangel i verden. I 2011 forårsaket tilbakevendende tørke avlingssvikt og kraftig tap av dyr i deler av Etiopia, Somalia og Kenya. I 2012 var det en lignende situasjon i Sahel-regionen i Vest-Afrika.
I mange land har klimaendringene forverret allerede ugunstige naturforhold. I økende grad er verdens fruktbare jordbruksområder truet av erosjon, forsalting og ørkenspredning. Avskoging som følge av menneskelige aktiviteter setter opp farten på erosjonen av jord som kunne ha blitt brukt til dyrking av mat.

Krig og forflytning

Over hele verden forstyrrer konflikter konsekvent landbruket og matproduksjonen. Konflikt tvinger også millioner av mennesker til å flykte fra sine hjem. Dette fører til sultkriser ettersom de som har blitt tvunget til å flykte ikke er i stand til å brødfø seg selv. Konflikten i Syria er et nylig eksempel på dette.
I krigssituasjoner blir mat noen ganger brukt som et våpen. Soldater prøver å sulte motstandere til underkastelse ved å beslaglegge eller ødelegge mat og dyr, og systematisk ødelegge lokale markeder. Ofte er store jordområder minelagt og vannbrønnene er forurenset, noe som tvinger bøndene til å forlate jordene sine.
Pågående konflikter i Somalia og den Demokratiske Republikken Kongo har bidratt betydelig til det høye nivået av sult i de to landene. Til sammenligning ser man at sult reduseres i flere fredelige deler av Afrika, som Ghana og Rwanda.

Ustabile markeder

I løpet av de siste årene har prisen på matvarer vært veldig ustabil. Varierende matvarepriser gjør det vanskelig for de fattigste og få tilgang til næringsrik mat. De fattige har behov for tilstrekkelig mengder med mat hele året. De høye pristoppene kan midlertidig plassere mat utenfor rekkevidde, noe som kan få ha varige konsekvenser for små barn.
Når prisene stiger må forbrukerne ofte bytte til billigere, mindre næringsrik mat, noe som høyner risikoen for feil- og underernæring.

Matavfall

En tredjedel av all mat som produserer (1,3 milliarder tonn) blir aldri brukt. Dette matavfallet representerer en tapt mulighet til å forbedre den globale matsikkerheten i en verden hvor en av åtte går sultne.
Ved å produsere all denne maten legger vi også beslag på verdifulle naturressurser som vi trenger for å passe på planeten vår. Hvert år bruker vi samme mengde vann som den årlige strømningen i Russlands Volga-elv på mat som blir produsert, men ikke spist opp. Ved å produsere all denne maten slipper vi ut 3,3 milliarder tonn klimagasser i atmosfæren som har store konsekvenser for klimaet og, til slutt, matproduksjonen.