Fleksible givere som Norge støtter WFP med US$180 millioner for å adressere kriser og styrke motstandsdyktighet
OSLO: Det humanitære systemet står ovenfor større behov enn noen sinne. Norge og en gruppe regjeringspartnere har gått sammen for å sørge for at FNs World Food Programme (WFP) har fleksible midler til å møte akutte humanitære behov i plutselige krisesituasjoner, og forsømte eller langvarige kriser.
Takket være giverland som Norge har WFP nylig fordelt US$180 millioner til rundt 60 landoperasjoner — samtidig som det gir et viktig og vitalt løft til livreddende innsats i Syria, Jemen, Den sentralafrikanske republikken og Den demokratiske republikken Kongo. Disse midlene vil også sørge for støtte til utviklingsprosjekter og gi matvareassistanse til flyktninger og fordrevne mennesker.
“Fleksible midler gir oss den friheten vi trenger til å reagere raskt, spare kostnader, planlegge langsiktig og forhindre forstyrrelser av vårt livreddende arbeid”, sier WFPs eksekutivdirektør David Beasley. “For å gjøre mest mulig ut av de verdifulle ressursene giverne våre bidrar med, oppfordrer vi flere av giverlandene til å gi finansiering som er ikke-øremerket, forutsigbar og kan brukes over flere år”.
Med støtte fra regjeringspartnere kan WFP nå reagere på de seks storskala sultkrisene uten sidestykke verden står ovenfor. Om det handler om å kjempe mot hungersnød i Sør-Sudan eller redde livene til Rohingya-folkegruppen i verdens raskest voksende flyktningkrise i Bangladesh, så spiller WFP en avgjørende rolle i den internasjonale responsen med å trekke mennesker tilbake fra å være på kanten til hungersnød.
Fleksible midler gjør at WFP kan handle raskt og effektivt, allikevel er myndigheter som gir slike midler i mindretall, da mange spesifiserer hvordan og hvor pengene kan brukes.
I 2017 ledet Sverige, Nederland, Norge og Tyskland veien når det gjaldt å gi fleksible midler til WFP. Allikevel utgjorde disse bidragene kun syv prosent av de totale ressursene gitt til WFP, langt under rekorden på 20 prosent fleksible bidrag i 2002.
De nylige bidragene ble gitt med bidrag fra Canada, Danmark, England, Irland, Kina, Nederland, New Zealand, Norge, Sverige og Tyskland. Bidrag fra partnere i privat sektor var også en del av denne fordelingen.
Under avtalen kjent som Grand Bargain, inngått på World Humanitarian Summit i 2016, forpliktet ledende givere seg til å redusere øremerkede midler progressivt, med et mål om å nå et globalt mål om at 30 prosent av humanitære midler skulle ha færre restriksjoner i 2020.
Topp ti multilaterale givere og finansieringskilder til WFP i 2017
1. Sverige 70.731.620
2. England 51.746.442
3. Nederland 46.712.553
4. Norge 33.265.744
5. Tyskland 32.007.661
6. Danmark 30.916.844
7. Australia 28.919.330
8. Canada 23.472.330
9. Irland 18.262.632
10. Italia 12.390.445
(En komplett liste over fleksible bidrag til WFP i 2017)
FNs World Food Programme — redder liv i nødssituasjoner og forandrer livene til millioner av mennesker gjennom bærekraftig utvikling. WFP jobber i mer enn 80 land rundt om i verden, gjennom å gi mat til mennesker som er fanget i konflikt og katastrofer, og ved å bygge et grunnlag for en bedre fremtid.
Norge er blant WFPs viktigste givere av kjernebidrag. Kjernebidrag gir WFP fleksibilitet og gjør det mulig å reagere raskt og effektivt når katastrofer inntreffer, finansiere glemte kriser og sikre at bistand når de som trenger det mest.
Følg oss på Twitter: @WFP_NO og @WFP_media
Les mer om WFP på vår norske hjemmeside: no1.wfp.org