"Man vet aldri hva morgendagen bringer"

Publisert 17 November 2016

For 28-årige Astrid Harbo er det multilaterale juniorrådgiverprogrammet (JPO) en unik mulighet til å bli introdusert for FN-systemet og en fremtid innenfor det humanitære feltet. Her forteller hun om sitt arbeid som leder og koordinator for Verdens matvareprograms (WFP) Food for Assets (Mat for Arbeid) program i Juba, Sør Sudan. 

Foto: WFP/Astrid Merete Harbo

Hva består jobben din av?

I Sør Sudan er jeg ansvarlig for å lede og koordinere aktivitetene innenfor WFP’s Food for Assets (Mat for Arbeid) program. WFP er den ledende aktøren innenfor det humanitære arbeidet, men spiller en større og større rolle i den mer langsiktede utviklingen av de lokalsamfunnene vi har engasjert oss i. I de områdene hvor forholdene tillater det, prøver vi i høyere grad å gå over til «conditional food assistance». Det betyr at utdelingen av mat skjer på betingelse av at lokalbefolkningen engasjerer seg i særlige aktiviteter. I samarbeid med dem identifiserer vi de aktivitetene som kan gjøre dem mer robuste, så de unngår å være avhengige av nødhjelp framover. På grunn av den ustabile matvaresituasjonen har vi i 2016 hjulpet lokalbefolkningen med dyrkning av avlinger og grønnsaker. Utover det har mange samfunn blitt avskåret fra daglige nødvendigheter, skolegang og legehjelp i regnsesongen og derfor assisterer vi dem også i konstruksjonen av for eksempel veier, skoler og brønner. Infrastrukturen her nede er en kjempestor utfordring, og de transportmulighetene vi hjemme betrakter som noe naturlig, er en daglig kamp for sør-sudaneserne i de avsidesliggende områdene.

Hvorfor valgte du å jobbe for en humanitær organisasjon?

Under et studieopphold i Australia hadde jeg mulighet for å jobbe med et prosjekt om de innfødtes rettigheter til naturressurser i India. Det vakte min interesse for å kombinere utvikling av lokalsamfunn i u-land med bæredyktig naturressursforvaltning. Etter å ha besøkt Haiti noen år etter jordskjelvet i 2010 kunne jeg ikke slippe tanken om å arbeide i et krigs- eller katastroferamt land, hvor hjelpen er målrettet verdens mest utsatte og hvor man alltid skal tenke helhetsorientert med den politiske situasjonen for øyet. WFP’s styrke er dets markante tilstedeværelse i områdene som blir hardest ramt av krig og katastrofer, og dets tilstedeværelse i felten, hvilket gir gode erfaringer med den virkelig verden og god mulighet for å møte dem vi hjelper. Derfor var jeg heller ikke et sekund i tvil, da jeg jeg fikk tilbudet om å komme til Sør Sudan med WFP. Det var en unik mulighet til å bidra til utviklingen i et land som har vært utsatt for årtiers borgerkrig. Selv om det har vært overveldende å jobbe under så intense forhold så gir det hele så mye mening, og det har vært et privilegium å jobbe med sør sudaneserne.

Hvordan er arbeidet som JPO?

JPO-programmet er etter min mening en unik mulighet for å bli introdusert til FN-systemet og en fremtid innenfor det humanitære feltet. WFP gjør en stor innsats for å introdusere oss til organisasjonen og hjelpe oss videre i systemet etter tre år som JPO. Man lærer å inngå i et multikulturelt miljø med rik mulighet for å møte mennesker med forskjellig bakgrunn, i og med at man både kommer i felten og jobber på kontor. Faren min er dansk og moren min er hollender, så det har helt klart hjulpet at jeg er vant til å se på ting med litt forskjellige briller, men det har allikevel vært avgjørende for meg, at jeg har hatt et godt forhold til kollegaene mine og kunne trekke på deres erfaringer.

Foto: WFP/Liyuan Xiao 

Hvordan ser en typisk arbeidsdag ut for deg?

Jeg har base i Sør Sudans hovedstad Juba, hvor jeg koordinerer aktiviteter innenfor vår «Food for Assets» program. Det betyr at jeg har virkelig god mulighet for å være med til å legge enhetens strategi og delta i koordineringsmøter, men også for å komme i felt. Jeg prøver å komme i felt så mye som mulig, fordi det er her alt vårt arbeid går opp i en høyere enhet. Dessuten har de sør-sudanesiske kvinnene fortalt at de setter pris på å bli besøkt av kvinner, da de fleste av kollegaene mine er menn.

Hva har vært din største utfordring?

I juli 2016 utbrøt det kamper i Juba mellom regjerings- og opposisjonsstyrkene, hvilket har eskalert stridighetene og økt overgrepene på sivilbefolkningen. Opposisjonsstrykene hadde sin base tett på vår leir og kollegaene mine endte derfor med å befinne seg midt i kryssilden da kampene sto på i hovedstaden. De ble ført ned i bunkere, da kamphelikoptere fløy over leiren vår og villfarne kuler endte innenfor våre murer. Våre sør-sudanesiske kollegaer har mistet familiemedlemmer under forløpet og selv om arbeidet fortsetter, merker man en ny form for nervøsitet og intensitet som ikke var der før. Mange er flyktet og byen er stort sett tom.

Foto: WFP/Latip Macapintal

Hvor ser du deg selv om ti år?

I mine øyne er en av fordelene ved å jobbe i en humanitær organisasjon at man ikke vet hva den neste dag bringer. Det var planlagt at jeg skulle bli i Sør Sudan i to år og etter det ta mitt tredje år som JPO i et annet land. På grunn av urolighetene i Juba har jeg blitt forflyttet til Libanon, hvor jeg skal arbeide med noenlunde samme arbeidsområde. Det er derfor vanskelig å spå om framtiden, men jeg håper på å kunne fortsette med å bidra til å skape utvikling og vekst hos sårbare grupper gjennom bæredyktig utnyttelse av naturressurser.

Hvilke råd har du til andre som ønsker å jobbe i en internasjonal, humanitær organisasjon?

Det er mange, som undrende har spurt meg om hva jeg gjør hos WFP når jeg har en naturforvaltningsbakgrunn. Jeg tror imidlertid nettopp, at det har hjulpet meg å ha en teknisk bakgrunn, i og med at jeg innenfor et konkret fagområde kan bidra til både å utvikle strategiske retningslinjer og også være ansvarlig for implementeringen. Hvis man er under utdannelse eller nyutdannet og gjerne vil arbeide i en humanitær organisasjon, så kan jeg klart anbefale at man tar sjanser uten nødvendigvis å vite hvor det bærer hen og at man får seg noe erfaring i utlandet. I løpet av studiet dro jeg på utvekslingsopphold i Australia og skrev masteroppgaven i Tanzania. 

 

Norge og WFP:

Norge er blant WFPs viktigste givere av kjernebidrag. Kjernebidrag gir WFP fleksibilitet og gjør det mulig å reagere raskt og effektivt når katastrofer inntreffer, finansiere glemte kriser og sikre at bistand når de som trenger det mest. Lær mer om Norge og WFPs samarbeid her.

Følg oss på Twitter @WFP_NO 

 

 

Hva er juniorekspertprogrammet (JPO)?

JPO-programmet er et donorfinansiert program for hele FN-systemet som ble etablert i 1961 og lansert i Verdens matvareprogram i 1985. JPO-programmet gir verdifull arbeidserfaring og opplæringsmuligheter for unge og motiverte fagfolk som er interessert i en karriere innen internasjonalt utviklingsarbeid. De nåværende JPOene i WFP bistår landkontorene våre over hele verden og hovedkvarterets avdelinger med å utføre WFPs mandat innen et bredt spekter av områder, som blant annet matsikkerhet, analyse og kartlegging av sårbarhet, policy, skolemat, ernæring, nødhjelpsberedskap og – respons, innkjøp, logistikk, overvåking & evaluering, samarbeid med regjeringer, privat sektor og andre organisasjoner, finans og kommunikasjon. Se her hvis du vil vite mer om JPO-programmet: http://www.wfp.org/careers/jpo

Det norske JPO-programmet

Den norske regjeringen sponser WFPs JPO-program. Mellom 2005 og 2016 har Norge sponset 20 JPOer i WFP. WFP har i dag to norske JPOer, en som bistår vår regionale spesialenhet for Midtøsten, Nord-Afrika, Øst-Europa og Sentral-Asia, som ligger i Kairo, Egypt og en som bistår ingeniøravdelingen ved WFPs hovedkvarter i Roma. Du finner mer informasjon om det norske JPO-programmet på:https://www.regjeringen.no/no/dep/ud/stillinger/stillinger-i-internasjonale-organisasjoner/fn_junioreksperter/id449220/