Skip to main content

Matsikkerhet og ernæring er utsatt i mange deler av verden, enten det skyldes konflikter, naturkatastrofer eller feilslått politikk. På tvers av nasjoner og kontinenter har folk i økende grad forventninger om ansvarlighet og godt styresett. 

På bakgrunn av dette har regjeringer enstemmig vedtatt bærekraftsmålene. Målene representerer det hittil bredeste forsøket på å takle en rekke utfordringer, deriblant vedvarende fattigdom, sult og underernæring

For å klare å utrydde sult (Bærekraftsmål 2) må land være i stand til å utvikle og implementere policyer som fremmer matsikkerhet og ernæring. Disse underbygger nasjoners kapasitet til å stå imot sjokk og stressfaktorer som begrenser tilgjengeligheten av mat eller forhindrer tilgang til mat.

For at policyer for matsikkerhet og ernæring skal være effektive, må de være forankret i et sterkt styresett, responsive institusjoner og et handlekraftig miljø. Ofte dreier det seg om en kombinasjon av planer for katastroferisikostyring, robuste systemer for sosial beskyttelse og inkluderende økonomiske og sosiale programmer.

FNs World Food Programme (WFP) tilbyr landtilpasset teknisk assistanse for å styrke nasjonale systemer. WFPs strategiske plan (2022-2025) fremhever WFPs rolle når det gjelder å forbedre bærekraften i nasjonale systemer og programmer - særlig når det gjelder beredskap og respons i nødsituasjoner, matsystemer og systemer for sosial beskyttelse.

Styrking av lands kapasitet (CCS) er en grunnleggende del av WFPs bidrag til en bærekraftig håndtering av de underliggende årsakene til matusikkerhet og underernæring.  

I 2022 utviklet WFP en tilpasningsdyktig tilnærming til CCS som tar utgangspunkt i den nasjonale og lokale konteksten og presenterer et strategisk rammeverk for effektivt samarbeid med en rekke aktører.

Fem veier bidrar til å strukturere den nasjonale etterspørselen etter kapasitetsstyrking: 

  • Politikk og lovgivning 
  • Institusjonell effektivitet og ansvarlighet
  • Strategisk planlegging og finansiering
  • Utforming og gjennomføring av programmer 
  • Engasjement fra ikke-statlige aktører 



WFPs kontekstdrevne støtte tar utgangspunkt i nasjonale utviklingsprioriteringer, kritiske behov og tilgjengelige ressurser. Bærekraftige løsninger for matsikkerhet og ernæring besluttes i fellesskap av nasjonale myndigheter og utviklingspartnere. Det kan dreie seg om å styrke beredskapskapasiteten, responsen og forsyningskjeden, styrke systemer for sosiale beskyttelse og gjøre matsystemene mer motstandsdyktige.

Kapasitetsstyrking av skolematprogrammer og tverrgående områder som klimatiltak og bygging av motstandskraft er ofte inkludert i WFPs landprogrammer.  

WFP kan også legge til rette for kunnskapsoverføring fra tredjeparter, for eksempel gjennom sør-sør- eller triangulært samarbeid, som fremmer utveksling av beste praksiser mellom utviklingsland.

WFPs policyoppdatering for styrking av landkapasitet 2022