En global matkrise

Omfanget av den pågående sult- og underernæringskrisen er enormt. WFP anslår - fra 78 av landene der organisasjonen arbeider (og der data er tilgjengelig) - at mer enn 333 millioner mennesker står overfor høy grad av matusikkerhet i 2023 og ikke vet hvor deres neste måltid kommer fra. Det utgjør en svimlende økning på 200 millioner mennesker sammenlignet med før covid-19-pandemien.

Det forventes at minst 129 000 mennesker i Burkina Faso, Mali, Somalia og Sør-Sudan vil oppleve hungersnød. I tillegg er det fare for at eventuelle fremskritt som allerede er gjort for å redusere antallet, kan gå tapt på grunn av manglende finansiering og påfølgende kutt i assistansen. Verdenssamfunnet må ikke glemme løftet om å få slutt på sult og underernæring innen 2030.

WFP står overfor flere utfordringer - antallet akutt sultne fortsetter å øke i et tempo som det er usannsynlig at finansieringen vil matche, mens kostnadene for å levere matvareassistanse er på et rekordhøyt nivå fordi mat- og drivstoffprisene har økt. 

Å ikke få dekket behovene øker risikoen for sult og underernæring. Dersom de nødvendige ressursene ikke blir gjort tilgjengelige vil vi måtte betale prisen i form av tapte liv og reversering av opptjent utviklingsgevinst.  

Men hvorfor er verden mer sulten enn noen gang? 

Den seismiske sultkrisen har blitt forårsaket av en dødelig kombinasjon av fire faktorer: 

Konflikt er fremdeles den største drivkraften for sult og 70% av verdens sultne bor i områder som er rammet av krig og konflikt. Hendelsene som utspiller seg i Ukraina er ytterligere bevis på hvordan konflikt gir næring til sult; det tvinger folk fra hjemmene sine, fjerner inntektskildene deres og ødelegger landets økonomi.

Klimakrisen er en av hovedårsakene til den kraftige økningen i global sult. Klimasjokk ødelegger liv, avlinger og levebrød og undergraver menneskers evne til å brødfø seg selv. Hvis ikke verden klarer å iverksette umiddelbare tiltak vil sulten komme ut av kontroll. 

Globale gjødselpriser har steget enda raskere enn matvareprisene, som fortsatt er på det høyeste nivået på 10 år. Konsekvensene av krigen i Ukraina, inkludert høyere naturgasspriser, har påvirket den globale produksjonen og eksporten av av gjødsel, og reduserer forsyninger, øker priser og truer med å ødelegge avlinger. Høye priser på gjødsel kan føre til at den nåværende krisen som handler om å ikke ha råd til mat blir til en krise hvor man ikke lenger har mat tilgjengelig ettersom produksjonen av mais, ris, soyabønner og hvete falt i 2022. 

I tillegg til økte driftskostnader står WFP overfor et stort fall i finansieringen i 2023 sammenlignet med i fjor, noe som gjenspeiler det nye og mer utfordrende økonomiske landskapet som hele den humanitære sektoren må forholde seg til. Som følge av dette er bistandsnivået langt lavere enn i 2022. Nesten halvparten av WFPs landekontorer har allerede blitt tvunget til å redusere størrelsen og omfanget av mat-, kontant- og ernæringsassistanse med opptil 50%.

Fra Mellom-Amerikas tørre korridor og Haiti, gjennom Sahel, Den sentralafrikanske republikk og Sør-Sudan og så østover mot Afrikas Horn, Syria, Jemen og hele veien til Afghanistan - konflikt og klimasjokk driver millioner av mennesker til randen av sult. 

I fjor samlet verden inn ekstraordinære ressurser for å takle den globale matkrisen - WFP alene fikk rekordhøye NOK 151 milliarder. I land som Somalia, hvor hungersnød var en overhengende fare, gikk det internasjonale samfunnet sammen og klarte å avverge en katastrofe. Men det er ikke nok å kun holde folk i live. Vi er nødt til å strekke oss lenger, og det kan bare oppnås ved å ta tak i de underliggende årsakene til sult.

Konsekvensene av å ikke investere i aktiviteter som bygger motstandskraft vil vises på tvers av landegrenser. Hvis lokalsamfunn ikke har kraft til å motstå sjokkene og påkjenningene de blir utsatt for kan dette føre til økt migrasjon og potensiell destabilisering og konflikt. Nyere historie har gitt oss eksempler på dette: når WFP gikk tom for midler til å kunne hjelpe syriske flyktninger i 2015 hadde de ikke noe annet valg enn å forlate flyktningleirene og søke hjelp andre steder, noe som førte til en av de største flyktningkrisene i europeisk historie.

WFPs arbeid med å forandre liv bidrar til å bygge menneskelig kapital, støtte regjeringer i å styrke programmer for sosial beskyttelse, stabilisere lokalsamfunn på spesielt usikre steder og og til å hjelpe mennesker med å bedre takle akutte sjokk uten å miste alle eiendelene sine. 

I løpet av kun fire år med prosjektet "Sahel Resilience Scale-Up" har WFP og lokalsamfunnet gjort om 158 000 hektar med ufruktbare marker  til produktivt jordbruksland i Sahel-regionen i fem afrikanske land. Over 2,5 millioner mennesker dro nytte av integrerte aktiviteter. Resultatene viser at folk er bedre rustet til å motstå sesongmessige sjokk og har fått bedre tilgang på viktige naturressurser som for eksempel landområder hvor de kan arbeide. Familier og hjemmene, eiendelene og åkerne deres er bedre beskyttet mot klimafarer. Støtten fungerer som en buffer mot ustabilitet ved å bringe mennesker sammen, skape sosiale sikkerhetsnett, holde landområder produktive og skape jobbmuligheter. Sammen bidrar alt dette til å bryte sultsirkelen.

Et annet eksempel er WFPs nye mikroforsikringsprogram, kjent som "The R4 Rural Resilience Initiative". Dette beskytter rundt 360,000 bonde- og pastoralistfamilier i 14 land fra klimafarer som truer avlingene og levebrødene deres. Programmet støtter familier i blant annet Bangladesh, El Salvador, Etiopia, Fiji, Guatemala, Kenya, Madagaskar og Zimbabwe. 

Samtidig jobber WFP med myndigheter i 83 land for å styrke eller bygge nasjonale sikkerhetsnett og ernæringssensitiv sosial beskyttelse, slik at vi har mulighet til å nå flere mennesker enn det vi kan gjennom matvareassistanse.

Humanitær bistand alene er imidlertid ikke nok. En koordinert innsats på tvers av myndigheter, finansinstitusjoner, privat sektor og partnere er den eneste måten å unngå en enda mer alvorlig krise i 2023. Godt styresett er en tråd som holder samfunnet sammen, slik at menneskelig kapital kan vokse, økonomier kan utvikle seg og mennesker kan trives.

Verden trenger også dypere politisk engasjement for å oppnå null sult. Bare politisk vilje kan få en slutt på konflikter i land som Jemen, Etiopia og Sør-Sudan, og uten en fast politisk forpliktelse til å begrense global oppvarming, som fastsatt i Paris-avtalen, vil de viktigste drivkreftene for sult fortsette med uforminsket styrke.