Ny FN-rapport: sulten i verden fortsetter å øke

Nye funn viser at antallet av sultne mennesker i verden fortsetter å stige, og har nå økt til 821 millioner i 2017. Dette tilsvarer én av ni mennesker, ifølge rapporten The State of Food Security and Nutrition in the World 2018, som ble lansert i dag. Begrensede fremskritt blir også gjort med å takle forskjellige typer feilernæring, fra veksthemning hos barn til fedme hos voksne, hvilket setter helsen til hundrevis av millioner liv i fare.

Antallet av sultne mennesker har steget i løpet av de siste tre årene, og har vendt tilbake til det samme nivået som for ti år siden. Denne reverseringen sender en klar advarsel om at det må gjøres mer så fort som mulig hvis det globale målet om å utrydde sult skal oppnås innen 2030.

Situasjonen forverres i Sør-Amerika og i de fleste regioner i Afrika. Den nedgående trenden i undernæring som har preget Asia, ser ut til å bli betydelig bremset ned.

Den årlige FN-rapporten fastslår at klimavariasjoner påvirker nedbørsmønstre og landbrukssesonger, og at klimaekstremer som tørke og flom er blant de viktigste årsakene til økningen av sult, sammen med konflikt og økonomisk nedgang.

“Varseltegnene mot økende matvareusikkerhet, samt høye nivåer av ulike former for feilernæring, er en klar advarsel om at det er mye arbeid som må gjøres for å være sikre på at de mest sårbare vil bli hjulpet med å nå de globale bærekraftsmålene for matvaresikkerhet og forbedret ernæring,” advarer FNs ernærings- og landbruksorganisasjon (FAO), Det internasjonale fond for landbruksutvikling (IFAD), FNs barnefond (UNICEF), FNs World Food Programme (WFP) og Verdens helseorganisasjon (WHO) i et felles forord i rapporten.

“Hvis vi skal oppå en verden uten sult og feilernæring i alle dets former innen 2030, er det avgjørende at vi akselererer og øker tiltak for å styrke motstandsdyktigheten og tilpasningskapasiteten innenfor matvaresystemer, samt menneskers mulighet til å forsørge seg selv som følge av klimaendringer og ekstremer,” sa lederne.

Effekten av klimavariasjoner og ekstremer på sult

Klimaendringer undergraver allerede produksjonen av viktige avlinger som hvete, ris og mais i tropiske og tempererte områder. Om ikke klimamotstandsdyktigheten forsterkes, forventes dette å forverres ytterligere når temperaturene øker og blir mer ekstreme.

Rapporten viser at forekomsten og antallet av underernærte mennesker har en tendens til å være høyere i land som er svært utsatte for ekstremt klima. Underernæring øker på steder hvor store andeler av befolkningen er avhengige av landbruk som er sensitive for nedbør og temperaturvariasjoner utsettes for ekstremt klima.

Temperaturavvik i landbruk- og dyrkningsområder var fortsatt høyere enn det langsiktige gjennomsnittet mellom 2011–2016. Dette har resultert i hyppigere perioder med ekstrem varme de siste fem årene. Regntiden endres også med for tidlig eller sen sesong, og med ulik fordeling av nedbør i en sesong.

Skader på landbruksproduksjonen bidrar til mangel på matvaretilgang. Dette utgjør en dominoeffekt, som forårsaker matprisøkninger og inntektstap som reduserer menneskers tilgang til matvarer.

Små fremskritt med å avskaffe alle former for feilernæring

Fremskritt med å redusere veksthemning hos barn har vært utilstrekkelige, sier rapporten. I 2017 var nesten 151 millioner barn under 5 år for lave i forhold til alderen på grunn av feilernæring, sammenlignet med nesten 165 millioner barn i 2012. Globalt utgjør Afrika og Asia henholdsvis 39% og 55% av alle veksthemmende barn.

Forekomsten av barn som lider av avmagring er fortsatt ekstremt høy i Asia, hvor nesten én av 10 barn under 5 år veier for lite i forhold til sin høyde, sammenlignet med bare én av 100 i Latin-Amerika og Karibia.

Rapporten beskriver det som “skammelig” at én av tre kvinner i reproduktiv alder globalt er rammet av anemi. Det har betydelige helse- og utviklingsmessige konsekvenser for både kvinner og deres barn. Det finnes ingen region der forekomsten av anemi minsker blant kvinner i reproduktiv alder, og forekomsten i Afrika og Asia er nesten tre ganger høyere enn i Nord-Amerika.

Nivået på eksklusiv amming i Afrika og Asia er 1,5 ganger så høyt som i Nord-Amerika, hvor kun 26% av alle spedbarn under seks måneder utelukkende får brystmelk.

Den andre siden av sult: fedme øker

Fedme hos voksne forverres, og mer enn én av åtte voksne i verden er påvirket av fedme. Problemet er mest utbredt i Nord-Amerika, men Afrika og Asia opplever også en økende trend, viser rapporten.

Underernæring og fedme sameksisterer i mange land, og kan til og med sees side om side i samme husstand. Begrenset tilgang til næringsrik mat på grunn av høye kostnader, stresset av å leve i matvareusikkerhet, samt fysiologiske tilpasninger til matvaremangel hjelper til å forklare hvorfor matvareusikre familier kan ha høyere risiko for overvekt og fedme.

Oppfordring til handling

Rapporten etterlyser implementering og oppskalering av tiltak som tar sikte på å sikre tilgang til næringsrik mat og å bryte syklusen av feilernæring. Politikken må ta særlig hensyn til de gruppene som er mest sårbare for de skadelige konsekvensene av dårlig matvaretilgang: spedbarn, barn under 5 år, skolebarn, unge jenter og kvinner.

Samtidig må det foretas et bærekraftig skift mot ernæringsfølsomme landbruks- og matvaresystemer som kan levere sikker høykvalitetsmat til alle.

Rapporten etterlyser også en større innsats for å bygge klimamotstandsdyktighet gjennom politikk som fremmer tilpasning og lindringer av klimaforandringer, samt katastroferisikoredusering.

Nøkkelfakta og statistikker

• Antallet av sultne mennesker i verden i 2017: 821 millioner — eller 1 av 9 mennesker i verden
• I Asia: 515 millioner
• I Afrika: 256,5 millioner
• I Latin-Amerika og Karibia: 39 millioner
• Barn under 5 år som er rammet av veksthemning (for lav høyde for alderen): 150,8 millioner (22,2%)
• Barn under 5 år som er rammet av avmagring (for lav vekt for høyden): 50,5 millioner (7,5%)
• Barn under 5 år som er rammet av overvekt (for høy vekt for alderen): 38,3 millioner (5,6%)
• Prosentandel av kvinner i reproduktiv alder som er rammet av anemi: 32,8%
• Prosentandel av spedbarn under seks måneder som utelukkende ble ammet: 40,7%
• Voksne som lider av fedme: 672 millioner (13%, eller 1 av 8 voksne)

Til redaksjonen

Lederne av organisasjonene som utgir dagens rapport er: José Graziano da Silva, generaldirektør for FAO; Gilbert F. Houngbo, president for IFAD; Henrietta H. Fore, eksekutivdirektør for UNICEF; David Beasley, eksekutivdirektør for WFP; og Tedros Adhanom Ghebreysus, generaldirektør for WHO.

Rapporten er et bidrag til kartleggingen av fremskritt mot det andre globale målet — ingen sult — som sikter mot å utrydde sult, fremme matvaresikkerhet og utrydde alle former for feilernæring innen 2030. Rapporten følger også fremgangen på seks av de syv globale ernæringsmålene som er satt av World Health Assembly.

Fjorårets rapport fastslo at tre faktorer ligger bak den siste økningen av sult: konflikt, klima og økonomisk nedgang. Rapporten ga en grundig analyse av konflikters rolle. I år fokuserer rapporten på klimavariabilitet og ekstremer for å forklare de observerte trendene i matvaresikkerhet. Sammenhengen mellom av klimavariasjoner og ekstremer til klimaforandringer ligger utenfor denne rapportens omfang.

Last ned den fulle rapporten her.

FNs World Food Programme — redder liv i nødssituasjoner og forandrer livene til millioner av mennesker gjennom bærekraftig utvikling. WFP jobber i mer enn 80 land rundt om i verden, gjennom å gi mat til mennesker som er fanget i konflikt og katastrofer, og ved å bygge et grunnlag for en bedre fremtid.

Norge er blant WFPs viktigste givere av kjernebidrag. Kjernebidrag gir WFP fleksibilitet og gjør det mulig å reagere raskt og effektivt når katastrofer inntreffer, finansiere glemte kriser og sikre at bistand når de som trenger det mest.

Følg oss på Twitter: @WFP_NO og @WFP_media

Les mer om WFP på vår norske hjemmeside: no1.wfp.org