Skip to main content

I løpet av de siste femten årene har mesteparten av den globale økonomiske veksten skjedd i utviklings- og mellominntektsland. Styringsstandarder og former for politisk ledelse er under utvikling, og flere nasjoner har utviklet og testet nye løsninger for å utrydde sult. Samtidig er Bærekraftsmålene universelle. I forbindelse med mål 2, utrydde sult, skal sult og feilernæring utryddes i hele verden. Dette er noe ingen utviklingsaktør, regjering eller organisasjon kan klare alene. Derfor forplikter mål 17, det siste Bærekraftsmålet, at alle land må styrke globale partnerskap for å kunne oppnå alle de andre 16 Bærekraftsmålene. 

Med en felles utviklingsagenda, som samtidig har store variasjoner grunnet forskjellige nasjonale behov og erfaringer, har FNs World Food Programme (WFP) utviklet sin tilnærming. Grunnet stigende etterspørsel har WFP trappet opp støtten til regjeringer gjennom sør-sør og triangulært samarbeid. Målet er å styrke direkte utveksling av kunnskap, erfaringer, ferdigheter, ressurser og teknisk kunnskap mellom utviklingslandene, ofte med assistanse fra en giver eller multilateral organisasjon som WFP. WFPs bidrag til dette triangulære samarbeidet kan være finansiering, opplæring, administrasjon, teknologiske systemer, eller støtte på andre måter.

WFPs støtte er både en pragmatisk nødvendighet og en refleksjon av globale trender. Samarbeidet mellom utviklingsland utvides både i volum og omfang. En rapport fra FNs generalsekretær fra 2015 om sør-sør-samarbeid beregner at overføringer mellom utviklingsland ligger mellom NOK 125 og 145 milliarder, noe som tilsvarer omtrent 12 prosent av den totale utviklingsbistanden internasjonalt.

I praksis responderer WFP på forespørsler fra myndighetene i utviklingsland for å bidra med å identifisere, kartlegge og utvikle nasjonale løsninger innenfor mat og ernæring, og videre dele disse løsningene med partnere. Denne formen for støtte bygger videre på det etablerte systemet hvor WFPs landkontor gir bilateral assistanse til vertslandet. I 2015 rapporterte 60 prosent av WFPs landprogrammer om deltagelse i sør-sør eller triangulært samarbeid – en økning fra litt over 50 prosent året før. Dette innebærer blant annet å:

  • etablere kanaler for kommunikasjon eller samarbeid mellom to eller flere land innenfor sektorer hvor de har relevante erfaringer å dele;
  • formidle eksempler på innovative nasjonale løsninger for å utrydde sult;
  • hjelpe land med å identifisere og vurdere eksempler på løsninger i andre land som kan bidra til å takle utfordringer landet står ovenfor;
  • dele eksempler og erfaringer om tiltak for å styrke matvare- og ernæringssikkerhet, fra forskjellige land;
  • inngå partnerskap med regionale eller sub-regionale organisasjoner for å styrke samarbeidet for å utrydde sult og underernæring;
  • styrke bånd mellom forskningsinstitusjoner og ikke-statlige organisasjoner for å utarbeide underlagsmateriale for arbeidet med å utrydde sult;
  • og integrere og samordne WFPs arbeid med andre FN-initiativ, blant annet med Roma-baserte FN-organisasjonene (FAO og IFAD), FNs kontor for Sør-Sør-samarbeid, og FN-systemet som helhet.

Erfaringer fra WFPs støtte for sør-sør- og triangulært samarbeidsinitiativ, har så langt bekreftet at mange utviklingsland er interessert i å delta i sør-sør og triangulært samarbeid med WFP på områder som:

  • sosial beskyttelse og sikkerhetsnett (med fokus på skolematprogrammer),
  • ernæring- og matvaresikkerhet;
  • styrke småskala bønder og koble dem til markeder;
  • bærekraftig landbruk og fattigdomsbekjempelse;
  • reduksjon av katastroferisiko, stryking av klimatilpassing og tidlig varsling;
  • kriseberedskap og respons.