Skip to main content

For å ende global sult må vi få en slutt på konflikt, advarer WFP

Gjør mat et verktøy for fred i stedet, oppfordrer WFPs Eksekutivdirektør
, FNs World Food Programme

Gjør mat et verktøy for fred i stedet, oppfordrer WFPs Eksekutivdirektør

For å markere den internasjonale fredsdagen er FNs World Food Programmes Eksekutivdirektør David Beasley tydelig: "Det finnes kun en løsning — vi kan ikke ende global sult om vi ikke får slutt på konflikt".

Verden står på grensen til en sultpandemi da effektene av koronaviruset truer med å doble antallet som lever i akutt sult til 270 millioner — og de som rammes aller verst er de som lever i konfliktrammede områder.

Ifølge Global Report on Food Crises 2019, bor bortimot 74 millioner mennesker som står overfor akutt sult i 21 land påvirket av konflikt og usikkerhet. Det samme gjelder omtrentlig 80 prosent av barn som er veksthemmet grunnet kronisk feilernæring.

1*ff9melLoB997Vi8lhrd85w.jpeg
I krigsrammede Jemen er nesten 50 prosent barn veksthemmet grunnet feilernæring. Bilde: WFP/Mohammed Awadh.

Områder som er av særlig bekymring inkluderer deler av Yemen, Sør-Sudan, Nordøst-Nigeria og det sentrale Sahel i Vest-Afrika. Selv om kollektiv innsats har bidratt til å avverge hungersnød i år er det ingen garantier for det ikke kan komme et tilbakeslag i 2021.

I Jemen er konflikten godt inne på sitt femte år og 40 frontlinjer sikksakker seg gjennom landet — flere enn noensinne tidligere. Sammen med en nærmest total kollaps av økonomien og manglende evne av landets bristende helseinfrastruktur til å håndtere spredningen av koronaviruset, har opptrappet konflikt dyttet landet til grensen av en katastrofe.

"Vi varslet at Jemen var på vei inn i hungersnød i 2018, og det var kun på grunn av at givere og humanitære organisasjoner handlet raskt og effektivt at vi kunne forhindre det", sier Beasley. "To år etter er alle fremskritt utslettet, og landet befinner seg igjen på bristningspunktet".

Tolv år gamle Amina sin familie ble nødt til å flykte fra hjemmet sitt i Hodeidah for å søke tilflukt i Jemens hovedstad Sanaa. I et trist vitnemål om et liv i en krigssone, sa Amina følgende til et WFP-team: "Krigen påvirker deg på mange måter. Det er ikke kun bombingen. Mennesker lider når hjemmene deres blir tatt vekk fra dem. Mennesker dør av sult og det er ikke nok vann". Hun tilføyer: "Det som bekymrer meg mest er at krigen kun vil fortsette inn i fremtiden. Den er min fremtid".

1*4TlS5VnmlYBnYfm7hZ9HIA.jpeg
"Jeg var syv år da krigen startet. Jeg forventet det ikke. Alt endret seg. Vi følte frykt", husker tolv år gamle Amina fra Jemen. Bilde: WFP/Mohammed Awadh.

"Unge Aminas drøm er at kampene tar slutt og at Jemen blir fredelig igjen", sier Beasley. "Dette er noe jeg får høre om og om igjen når jeg reiser til konfliktrammede land. Mennesker forteller meg hvordan de bekymrer seg over å ikke ha nok mat for å mette familiene deres, men det de ofte spør om er fred. Uten fred vet de at de ikke kan gro på markene deres, sende barna til skolen eller bygge en fremtid for samfunnene deres".

"Vi er nødt til å handle nå for å skape fred og få slutt på voldelige konflikter", fortsetter Beasley, og noterer at "det er den eneste måten å forhindre at millioner av kvinner, barn og menn rammes av sult, samt å spare verden for milliarder av dollar i humanitær matassistanse hvert år".

Mer enn 80 prosent av ressursene etterspurt i FN humanitære appeller de siste årene har vært for å kunne handle i konfliktsituasjoner.

Et våpen i krig eller verktøy for fred?

Mangel på mat grunnet konflikt er et veletablert faktum. Men det motsatte er også sant. Matmangel kan forverre eksisterende sosiale spenninger, fyre opp under misnøye og frustrasjoner og gi ekstremistgrupper ytterligere anledninger, noe som kan utløse eller forverre konflikter.

Enda verre er at på tross av at internasjonal humanitær rett (rettsregler for opptreden under krig og væpnet konflikt) ikke tillater det, er bruk av mat som et våpen i krig fortsatt utbredt.

"Mat kan imidlertid være et viktig verktøy for å bygge fred", sier Beasley.

WFPs utviklingstiltak har fokus på å endre livet til millioner av mennesker til det bedre og kan hjelpe til for å minske spenninger som kan eskalere og føre til konflikt. Food Assistance for Assets er prosjekter der deltakerne får hjelp til å dekke deres matbehov gjennom at de bygger eller rehabiliterer samfunnsinfrastruktur, slik som veier, vannreserver eller vanningsanlegg.

I Kirgisistan, hvor tvister om naturressurser ved den sørlige grensen til Tadsjikistan er allment anerkjent som en kilde til konflikt, har WFP engasjert lokalsamfunn for å gjenoppbygge vanningskanaler og rørledninger i omstridte territorier. Det resulterte til en bedring i vannforsyning og jordbruksproduktivitet, som igjen bidro til å forhindre konflikter om vannforsyning i samfunnene.

I en håndfull land er tidligere soldater inkludert i jordbruk og andre inntektsgivende prosjekter for å styrke re-integrering i samfunnet og fremme en sterkere følelse av fellesskap. Eksempler på dette inkluderer Colombia, Pool-regionen i Kongo og mest nylig den konfliktrammede og autonome Bangsamoro-regionen på Filippinene. Der oppfordres tidligere stridende til å bli skogvoktere og delta i jordbruksaktiviteter under felles ledelse av lokale myndigheter og WFP.

"Fred og matsikkerhet går hånd i hånd," sier Beasley. "Uten politisk handling for å få slutt på krig og fremme stabilitet, samt handling på lokalt nivå for å håndtere noen av de grunnleggende årsakene til konflikt, er det ingen sjanse for å oppnå målet om null sult".