Skolemat

FNs World Food Programme (WFP) sitt mål er å hjelpe regjeringer med å sikre at alle barn i skolealder har tilgang på skolemåltider, og er friske og klare til å lære.

Hver dag går millioner av barn til skolen på tom mage. Sult påvirker konsentrasjonen deres og evnen til å lære. Det er også millioner av barn - særlig jenter - som rett og slett ikke går på skolen fordi familiene deres trenger at de hjelper til på jordene eller med andre huslige oppgaver. I konfliktrammede land er det dobbelt så stor sannsynlighet for at barn ikke går på skolen sammenlignet med jevnaldrende i stabile land, og det er 2,5 ganger mer sannsynlig når det gjelder jenter. 

Skolematprogrammer kan bidra til å løse mange av disse utfordringene. De er en multisektoral "game changer" som forbedrer barns utdanning, helse og ernæring. Mer overordnet støtter de lokalsamfunnet som helhet ved å tilby et viktig sikkerhetsnett og ved å styrke matsystemer og økonomier.

WFP har mer enn seks tiår med erfaring i å samarbeide med regjeringer for å styrke deres skolemat- og helseinitiativer, og har samarbeidet med mer enn 100 land for å etablere bærekraftige nasjonale skolematprogrammer. WFPs endelige mål er å oppfordre til og legge til rette for nasjonale myndigheters eierskap til disse programmene - en overgang som allerede har skjedd i 48 land.

WFP gir først og fremst teknisk bistand til regjeringer for å øke omfanget av og kvaliteten på nasjonale programmer og for å utvikle og teste nye tilnærminger. Gjennom dette arbeidet bidrar WFP til å påvirke livskvaliteten, tilgangen til utdanning og ernæringssituasjonen til 106 millioner skolebarn i 77 land. Ved behov gir WFP også bistand i form av naturalytelser. Bare i 2021 fikk 15,5 millioner skolebarn i 57 land næringsrike måltider og snacks fra WFP.

Bedre helse og næring gjør at barn kan lære og prestere bedre, og utvider dermed utdanningsmulighetene deres.

Skolematprogrammer fungerer også som et insentiv for familier til å sende barna sine på skolen og sørger for at de blir der. Ved å avlaste foreldrene fra å måtte budsjettere for lunsjer fører skolemåltider til besparelser på rundt 10 prosent av inntekten til sårbare husholdninger. Ved å fraråde foreldre å gifte bort døtrene sine tidlig, noe som hindrer utdanningen deres og kan føre til tidlige graviditeter, gir skolemåltidene jenter økt selvstendighet.

Skolemåltider og komplementære helsetiltak bidrar til å bygge det som kalles " menneskelig kapital" - summen av befolkningens helse, ferdigheter, kunnskap, erfaring og vaner.

Når skolematprogrammer er knyttet til lokale småbønder, kommer de også den lokale økonomien til gode og bidrar til å etablere bedre utformede matsystemer som er kjønns- og klimasensitive og bærekraftige. Å gjøre måltidene mer bærekraftige kan redusere de nasjonale klimagassutslippene betydelig. I mange land er skolemåltider den største kilden til myndighetenes innkjøp av mat.

Mange land anerkjenner disse multisektorale fordelene: I 2021, som svar på de ødeleggende konsekvensene av covid-19-pandemien for skolebarn, etablerte og leder nå regjeringer den globale skolematkoalisjonen (School Meals Coalition). WFP er en stolt støttespiller og fungerer som sekretariat for denne koalisjonen, som har som mål å gjenopprette, styrke og forbedre skolematprogrammer over hele verden.

WFP vil fortsette å hjelpe regjeringer og arbeide for å nå målet om at alle barn skal ha tilgang til et daglig, sunt måltid på skolen innen 2030. Det fokuseres spesielt på de 73 millioner sårbare barna som ikke fikk skolemat selv før pandemien. WFPs tiårige strategi for skolemat, som ble publisert i januar 2020, understreker organisasjonens forpliktelser.