Skip to main content

Når markeder og finanstjenester fungerer er kontantoverføringer en effektiv framgangsmåte for å oppnå matvaresikkerhet og rett ernæring.

FNs World Food Programme (WFP) bruker kontantoverføringer for å forbedre valgmulighetene for menneskene som mottar støtte. De kan dekke sine behov med varer fra lokale markeder, noe som også stimulerer lokaløkonomien. I 2018 overførte WFP et rekordhøyt beløp, 15 milliarder kroner, som styrket kjøpekraften til mennesker i 62 land. Dette utgjorde 35 prosent av WFPs totale portefølje for assistanse i 2018.

Kontantoverføringer som matvareassistanse deles ut i form av fysiske sedler, elektroniske penger eller mobilpenger, samt via bankkort eller verdikuponger som kan løses inn i butikker som har inngått kontrakt med WFP.

Flere funn viser at idéen om valg er essensiell: sårbare husstander som får styrket valgmulighetene sine tar valg som forbedrer deres matvaresikkerhet og velferd.

Libanon er et eksempel på dette.  91 prosent av familiene som mottok kontanter med få begrensninger i 2018, prioriterte mat i sine budsjett, deretter husleie og medisinske utgifter. I områder hvor kontantoverføringer ble brukt i DR Kongo økte antall husholdninger med akseptabelt matinntak i 2018.

Kontantoverføringer har en forsterkende effekt på den lokale økonomien. Ved å gjøre det mulig for husholdninger å handle mat og andre produkter lokalt, kan kontanter bidra til å styrke lokale marked, oppmuntre småbruksbønder til å være mer produktive, samt bygge opp nasjonal kapasitet. Mellom 2009 og 2018 tilførte WFPs kontantoverføringer 55 milliarder kroner til nasjonale økonomier.

Ved å strekke seg mot de ambisiøse bærekraftsmålene om slutt på fattigdom og sult innen 2030, tar WFP sikte på å styrke lokale myndigheter og organisasjoner slik at de kan være selvforsynte i krisetilfeller. Ved å øke andelen av assistanse som gis i kontanter, kan WFP jobbe i tråd med nasjonale sikkerhetsnett og sosiale beskyttelsesordninger.

I Ecuador har WFPs nødkontantprogram vært en instrumental respons etter jordskjelvet i 2016 og styrket det nasjonale sikkerhetsnettet.

WFP utformer programmer som integrerer kontanter, kuponger og utdeling av matvarer for å maksimere utbyttet for husholdninger og marked. Dette gir mennesker i sårbare situasjoner valgmuligheter for hvordan assistanse mottas og brukes.

Med utgangspunkt i den lokale situasjonen, velger WFP en form for matvareassistanse som skal oppnå best mulig utfall for mat og ernæring. I flere tilfeller benyttes en kombinasjon av ulike former for matvareassistanse. WFP har fleksibilitet til å sekvensere og veksle mellom de ulike formene for assistanse mellom ulike områder og tidsrom innad i et gitt land. Dette øker organisasjonens evne til å reagere raskt og tilpasse seg befolkningens behov. WFP kan for eksempel dele ut matvarer i løpet av den magre årstiden, og dele ut kontanter etter innhøstingssesongen.

WFPs integrerte programmer innebærer tett samarbeid med våre partnere slik at vi kan koordinere aktivitetene våre. Dette tilrettelegger for bedre måloppnåelse ved å styrke synergi og effektivitet. Eksempelvis er kontanter integrert i bredere innsatser for matvareassistanse, med fokus på løsninger som styrker nasjonale marked, finansiering av handel og bedrifter, økonomisk inkludering og likestilling. Disse faktorene bidrar igjen til forbedret matvaresikkerhet. Som en følge av WFPs støtte til nasjonal handel har kjøpekraften i Bangladesh, Kenya, Libanon, Jordan og Irak økt med 227 millioner kroner fra januar 2017 til juni 2018.

24.5 millioner
mennesker fikk assistanse via kontantoverføringer i 2018
15 milliarder kroner
i kontanter ble overført av WFP i 62 land med 95 operasjoner i 2018 (hvorav 62% var ubetingede overføringer)
35%
av WFPs matvareassistansportefølje leveres nå i kontanter