Flyktninger står ovenfor vanskelige tider i Kenya
Ressursene er strukket til det ytterste idet flyktningleirene fylles opp.
Bare noen få minutter før flyet fra FNs humanitære flytjeneste (UNHAS) lander på flystripen i Kakuma, kan man se en flyktningleir som strekker seg langt utover det tøffe landskapet i Nord-Kenya. Varmen treffer deg som en vegg i det vi forlater flyet. Klokken er 9 om morgningen, men det begynner allerede å nærme seg 30 varmegrader. Kakuma åpnet i 1991 og er i dag — 25 år senere — en av verdens største flyktningleirer, med nesten 200.000 mennesker.
Kuso Mohammed kom til Kakuma for 25 år siden, da hun var bare 8. Hun husker lite fra sitt liv i Somalia. Hennes åtte barn og to barnebarn ble alle født i leiren og har aldri sett noe annet enn Kakuma. Å returnere til Somalia er ikke mulig av flere grunner, men hovedsakelig på grunn av den pågående konflikten. Kakuma leiren gir sikkerhet og føles mer som en by enn en tradisjonell flyktningleir. Kusos barn kan gå på skole og mannen hennes har vært i stand til å få jobb på en av helse klinikkene i leiren.
"Livet i leiren er helt greit, det går videre. Maten fra Verdens matvareprogram hjelper virkelig og mannen min har en jobb på en av klinikkene i leiren. Lønnen hans gjør livet litt enklere. Han tjener rundt 5000 Kenyanske shilling (NOK 400) i måneden", sier Kuso.
WFP gir matvareassistanse til flyktningene i Kenya i form av mat (korn, belgfrukter, vegetabilsk olje og nærings beriket mel) og kontantoverføringer sendt via mobiltelefoner, hvor sistnevnte ofte brukes til å kjøpe fersk mat fra lokale forhandlere. På grunn av manglende finansiering har WFP, siden oktober 2017, midlertidig blitt tvunget til å redusere mengden mat som gis ut. Flyktningene får nå bare 70 prosent av den normale matrasjonen.
Kuso har ingen annen kilde til mat. Annet enn mannens lille lønn, er Kuso og hennes familie helt avhengige av WFPs matvareassistanse. De har følt effekten av mindre matrasjoner, men hun sier at de overlever med det de mottar.
‘'Jeg har ingen planer for fremtiden. Vi står fast her''
Etter at Kuso har hentet matrasjonen for den neste måneden, bærer hun den hjem. Turen føles lang når du bærer mat for en måned på ryggen i 40 varmegrader. Hun bor sammen med familien i et lite hus laget av gjørme, tre, gamle oljekasser og et metalltak. De har ett soverom og et lite kjøkken som de deler med to andre familier. Kuso viser oss rundt, hun virker stolt av hva hun har og de to små barna som løper rundt bena våre, nysgjerrige på hva vi gjør. Når det gjelder hennes fremtid, ser ikke Kusu mye håp.
''Jeg har ingen planer for fremtiden. Vi står fast her og kan ikke dra. Jeg er veldig stresset over denne situasjonen,'' sier Kuso.
Kenya har vært hjem for flygninger i mange år, men pågående konflikter i nabolandene har resultert i at flere mennesker søker tilflytning i landet. 26 år etter åpningen fortsetter flyktningeleiren å vokse, med minst 2.000 flygninger, som kommer hver måned, hovedsakelig fra Sør-Sudan.
Assistanse fra WFP og andre organisasjoner har sørget for at de grunnleggende behovene til flyktningene er dekket. Men håp er vanskelig å gi i en krise som ser ut til å ha blitt glemt.
Fleksible og pålitelige midler er blant WFPs mest verdsatte aktiver. Donorer har tidligere vært svært støttende for Kenyas flyktning, og vi håper at de vil fortsette å hjelpe.
Fleksible midler gir WFP mulighet til å bestemme hvor pengene trengs, og bidrar til å redusere forstyrrelser i operasjoner, som forårsakes av svingninger i finansiering. Mellom 2015 og 2017 var fleksible midler fra donorer, deriblant Danmark, Finland, Kina og Storbritannia, avgjørende for å gjøre WFP i stand til å forhindre større kutt i rasjonene som flyktningene mottar.
