Sultkrisen i Sudan: WFP ber om midler og humanitær tilgang for å avverge hungersnød
Les den nye IPC-rapporten for Sudan her
I den østlige byen Port Sudan, hvor titusener av mennesker på flukt fra krigen søker ly, kan man se spinkle spedbarn med tynne armer som er alvorlig underernærte. Sultne mennesker fyller skoler og andre provisoriske bosteder, og klamrer seg til de få eiendelene de har med seg fra sine gamle liv. Over hele Sudan, som geografisk sett er Afrikas tredje største land, lyder utallige historier om sorg - mens millioner av mennesker kjemper for å overleve.
"Jeg mistet hjemmet mitt, jeg mistet hele familien min", sier Fawziya Abdullah Adam, mens hun sitter og dekker øynene med den ene hånden, og beskriver hvordan hun flyktet fra sitt krigsherjede hjem nord for Sudans hovedstad Khartoum. "Vi mistet alt som var viktig."
Les mer: Siste fra WFP Sudan. Se video lenger nede.
Adam er heldig som er i live. I over ett år har konflikten i Sudan drept tusenvis av mennesker og drevet mer enn ni millioner på flukt, noe som har skapt verdens største flyktningkrise. I dag presser konflikten det østafrikanske landet til randen av hungersnød.
Mer enn halvparten av landets befolkning, eller rundt 26 millioner mennesker, står nå overfor akutt matvareusikkerhet - 14 millioner flere enn før konflikten. Av disse befinner rundt 8,5 millioner seg i IPC4 - "nødhjelpsnivået" i det globale verktøyet for måling av sult, Integrated Food Security Phase Classification (et samarbeidsinitiativ som involverer mer enn 20 partnere, deriblant myndigheter, FN-organer og frivillige organisasjoner).
Den nyeste rapporten, som ble publisert 27. juni viser at 755 000 mennesker opplever katastrofal sult og befinner seg i IPC5 - det mest alvorlige nivået av matusikkerhet.
"Jeg har aldri vært vitne til en situasjon der matsikkerhetssituasjonen gradvis utvikler seg til et katastrofalt nivå for hver dag som går," sier Eddie Rowe, landdirektør for FNs World Food Programme(WFP) i Sudan. "Likevel er det nettopp det som skjer, spesielt i konfliktrammede områder som Darfur- og Kordofan-regionene, Gezira-staten og det sørlige Khartoum."
Sultsituasjonen kan faktisk forverres kraftig etter hvert som kampene raser og regnet kommer. Det er i juni "sultsesongen" starter, idet mange lokalsamfunn mister tilgang til veier og markeder. På grunn av manglende midler og begrenset humanitær tilgang er humanitære organisasjoner som WFP ute av stand til å nå dem.
Konsekvensen av dette er "regelmessige masseforflytninger" når folk reiser til knutepunkter spredt over hele landet der de vet at de vil kunne få hjelp.
"Og det er veldig skremmende, for selv om vi gjør vårt beste for å nå ut til vanskelig tilgjengelige steder, er tilgangen begrenset av at konfliktlinjene flytter på seg, noe som hindrer oss i å hjelpe folk", sier Rowe.
"Vi trapper opp nødhjelpsinnsatsen vår for å avverge en fullstendig hungersnød og redde liv før det er for sent", legger han til. "Det er et kappløp mot tiden. Vi trenger uhindret tilgang. Hvis vi har tilgang og finansiering, vil vi kunne avverge en regelrett hungersnød."
Rowe er glad for effekten av WFPs arbeid det siste året - de nye IPC-tallene ville vært langt høyere dersom WFPs matassistanse ikke hadde kommet frem til de mange stedene der den gjorde det. "Til tross for alle utfordringene, klarte vi for eksempel i Darfur-statene å nå ut til mer enn en million mennesker med over 7500 tonn mat", sier Rowe.
IPC-tallene kommer etter en rekke andre dystre rapporter. I mai viste funn at nesten 3,7 millioner sudanske barn under fem år var akutt underernærte, og 750 000 var alvorlig akutt underernærte.
Årsaken til økningen er mangel på tilgang til næringsrik mat, trygt drikkevann, sanitære forhold og økt sykdomsrisiko. Alle disse årsakene til underernæring har økt kraftig siden konflikten i Sudan brøt ut for mer enn ett år siden.
WFP har gitt mat, kontanter og ernæringsstøtte til rundt 6,8 millioner mennesker, inkludert over 3 millioner som vi har støttet i år. Målet er å nå ytterligere 5 millioner med matassistanse innen utgangen av 2024, "hvis vi har tilgang og finansiering", sier Rowe, og understreker at "vi trenger begge deler - nå".
For Fawziya Adam er hjelpen fra WFP en livline. Etter å ha mistet kontakten med familien flyktet hun først til Wad Madani, hovedstaden i Sudans sentrale delstat Jazira, som en gang var Sudans brødkurvregion. Da byen ble rammet av kamphandlinger i desember i fjor, flyktet hun igjen, denne gangen hundrevis av kilometer unna, til Port Sudan.
"De forsynte oss med hvetemel, olje og næringsrik til barna", sier hun, og legger til at mødrene også fikk denne typen berikede matvarer.
Magedah Adams datter (ikke i slekt med Fawziya) fikk behandling rett før det var for sent. "Jeg vet ikke hva som skjedde med henne, om det var en infeksjon, malaria eller feber", sa Magedah til WFP mens hun holdt den lille jenta, kledd i en hvit kjole, i en leir for fordrevne i Port Sudan - byen ved Rødehavet er fortsatt relativt sett en oase fra kampene som raser andre steder i landet.
Magedah og familien hennes reiste 800 kilometer for å komme hit etter at en bombe traff i nærheten av hjemmet deres i Khartoum. Da de kom til hektene, tok Magedah datteren med til et WFP-støttet helsesenter. På det tidspunktet var jenta så syk at hun ikke kunne gå.
"De tok mål, ga henne vitaminer og fortalte meg at hun var veldig svak", sier hun.
Datteren har siden kommet seg på beina igjen og kan gå igjen, takket være omsorgen og de spesielle kosttilskuddene hun fikk. "Takk til Gud", sier Magedah.
Men for andre barn kan det få et mer dystert utfall. Akutt underernæring er livstruende. Et underernært barn har opptil 11 ganger større risiko for å dø enn et barn som er godt ernært. Selv for barn som blir friske kan det få livslange konsekvenser for deres fysiske og kognitive utvikling, og konsekvensene blir alvorligere jo lenger underernæringen forblir ubehandlet.
Mange gravide og ammende kvinner lider også av urovekkende nivåer av underernæring. "Vi er i ferd med å miste neste generasjon på grunn av underernæring", sier Eddie Rowe fra WFP.
Samtidig som Rowe bønnfaller de stridende partene om å gi tilgang, og fremhever prinsippene om nøytralitet og upartiskhet som ligger til grunn for arbeidet til humanitære aktører som WFP, ber han giverne om å fortsette å gi generøst. "Men la meg nyansere finansieringselementet", sier han. "Det må være 'fleksibel' finansiering slik at vi kan tilpasse oss den mest effektive og virkningsfulle formen for bistand, enten det er mat eller kontanter, eller muligheten til å kjøpe lokalt, eller foreta kontantbaserte overføringer i områder der markedene fungerer."
Han legger til: "Sudan er verdens største sultkrise - vi må handle nå for å støtte det sudanske folket i deres mørkeste stund."