Nytenkning av emballasje for å redusere avfall
Med dagens hyppighet av økende avfall, er ekspertene enige om at verden er på vei mot miljøkatastrofe. Derfor er nytenkning av hvordan vi produserer, pakker og konsumerer produkter i ferd med å bli et moralsk og økonomisk imperativ. Vi oppfordres til å redusere matavfall og bruk av engangsplast, gjenbruke det kan vi kan, og resirkulere det som ikke lenger kan brukes. Men hva betyr dette for en organisasjon som FNs World Food Programme (WFP) som på daglig basis leverer varer — poser med frokostblanding og belgfrukter, flasker med vegetabilsk olje, bokser med kjeks og ernæringsrik spesialmat — til millioner av mennesker over hele verden?
"Når man jobber med å redde og forandre liv til millioner av mennesker, vil det være svært motstridende å gjøre det på en måte som forårsaker alvorlige miljøskader," sier Thibaut Mirieu de Labarre, innpakningseekspert i WFP. Til tross for at emballasje kanskje ikke er det første man tenker på når man hører om WFPs arbeid, spiller det en sentral rolle i å preservere sikkerheten og kvaliteten av maten som leveres til mennesker i nød, og forhindrer ytterligere avfall slik at enda flere mennesker kan nås. "Avgjørelsene vi tar kommer fra behovet vårt til å sikre at maten ikke bare er trygg — at den ikke skader dem som mottar den — men også at maten holder dets kvalitet intakt. På den måten gir den ikke bare de nødvendige kaloriene for å overleve, men også næringsstoffene de trenger for å blomstre," fortsetter Mirieu de Labarre.
Det er ingen liten prestasjon med tanke på at livssyklusen til WFPs mat er intet mindre enn eventyrlystent: den reiser lange avstander via luft, sjø og land; den må tåle høye temperaturer både under lagring og transport; og i ekstreme tilfeller — når alle andre veier er stengt, inkludert under beleiringer — kan de bli droppet av et fly.
I tillegg må emballasjen svare på brukernes behov. "Menneskene vi hjelper ligger i hjertet av arbeidet vårt — vi prøver å forstå behovene og vanene deres, og vi ser på hva som er best for å beskytte verdigheten og menneskeheten deres," sier Mirieu de Labarre. For eksempel ser WFP på å redusere størrelsen på ‘supercereal'-posene — et ernæringsrikt tilskudd som blir brukt til å bekjempe feilernæring — slik at de er lettere å transportere, samt å endre emballasjen på det lipid-baserte ernæringstilskuddet fra ukentlige rasjoner i potter til daglige rasjoner i poser.
"Posene er enklere for mødre å bruke, sørger for at barna får riktig mengde ernæringsrik mat, og opprettholder de hygieniske forholdene til maten i situasjoner som ofte kan være svært usikre," forklarer Mirieu de Labarre. Endringen har også sett andre positive effekter: det førte til lavere transportkostnader — 12 prosent flere rasjoner kunne transporteres med bruk av den samme plassen som før — og reduserte produkt- og emballasjeavfall. Emballasjen representerer på sitt meste 5 til 10 prosent av miljøavtrykket til hvert enkelt produkt gjennom hele dets livssyklus. Dette gjør det viktig å også redusere effekten av mattap og transport langs forsyningskjeden. Likevel, med tanke på størrelsen til WFPs operasjoner, kan imidlertid ikke innvirkningen av innpakningen ignoreres.
"Når det er mulig — gitt under de vanskelige forholdene WFP opererer — ser vi på emballasjeavfallshåndtering gjennom de tre velkjente fremgangsmåtene: reduser, resirkuler og gjenbruk," sier Mirieu de Labarre. For WFP kan slike reduseringer ta mange former — fra å bruke færre farger på pakningen, unngå blekkforgiftning når den blir kastet, til å optimalisere tykkelsen av pappesker, eller å vurdere fjerning av metallaget som brukes i plastfilmer for å forhindre utslipp av giftig røyk når påtent.
Med tanke på at det allerede er mye gjenbruk av WFP-beholdere — poser og bensinkanner til å transportere andre gjenstander, metallet fra vegetabilsk olje-stålbokser til å bygge ly — er WFP ivrige etter å bruke materialer som er trygge for dem. "Vi går enda lenger — vi tenker alltid på hvordan vi kan utforme emballasjen for gjenbruk fra begynnelsen. Vi tenker på pappkasser som kan brukes til å dyrke grønnsaker, eller som kan ha gjenbruksforslag trykt på dem, slik at de for eksempel kan omdannes til møbler eller leker," sier Mirieu de Labarre.
"Vi ønsker også å hjelpe samfunn til å se verdien av emballasje, og gi dem verktøy og midler til å realisere denne verdien," legger han til.
Og selvfølgelig, det som ikke kan brukes igjen bør ikke automatisk havne på søppeldynga. Gjenvinningsinitiativer, fremmet av ulike organisasjoner — inkludert FN-organisasjoner — skjer allerede i mange av stedene WFP jobber.
"Nøkkelen er en koordinert tilnærming. Alle hjelpeorganisasjoner deler de samme utfordringene. Vi leter etter måter vi kan samles for å dele våre beste erfaringer av avfallshåndtering og lokale tiltak. Kollektivt sett kan avfallet vi produserer nå et kritisk volum, hvor resirkulering vil være en interessant business for partnere i den private sektor. Bærekraft gir en perfekt mulighet for partnerskap og samarbeid," avslutter Mirieu de Labarre.
WFP jobber med den private sektor og akademiske partnere — for eksempel ledende aktører innen innpakningsfabrikasjon, Amcor og Universitetet i Amsterdam — og givere som USAID til å utvikle løsninger som reduserer tap, optimalisere kostnader og reduserer miljøinnvirkningen av dets innpakning. Siden WFP i økende grad henter sin mat fra lokale leverandører i utviklingsland, hvor lover og regelasjoner muligens ikke er like utviklet som i det globale nord, gir den støtte og opplæring til matprodusenter og innpakningsfabrikasjoner, slik at de kan overholde WFPs standarder for sikkerhet og bærekraft.