Rurale kvinner i sentrum for utvikling
Som mor til to barn var det ikke enkelt for Jeanette fra Rwanda å finne arbeid på en gård. "Ikke alle arbeidsgivere vil ansette en kvinne med små barn. Vi hadde ikke råd til å betale for sykeforsikring eller låne land der vi kunne dyrke våre egne avlinger", sier hun.
Tobarnsmoren Agustina fra Guatemala syntes det var vanskelig å få endene til å møtes. For å få det til å gå rundt var hun avhengig av lån som mest sannsynlig ville resultere i mer gjeld. "Jeg hadde ikke oppsparing. Folk ville låne meg penger med så høye renter at jeg ikke en gang kunne regne det ut. Jeg visste ikke hva jeg fikk meg selv inn i", minnes hun.
Rurale kvinner som Jeanette og Agustina utgjør mer enn en fjerdedel av verdens befolkning og representerer omtrent 43 prosent av landbruket. Allikevel betyr urettferdighet basert på kjønn kombinert med liten tilgang til land, kreditt, jodbrukseiendeler og avhengighet av tradisjonelle jordbruksteknikker at de er forhindret fra å bidra fullt og helt til familiens og bærekraftige utvikling.
I samarbeid med FNs mat og landbruksorganisasjon (FAO), Det internasjonale fondet for landbruksutvikling (IFAD) og UN Women, gir WFP kvinner i syv forskjellige land de ferdighetene og den støtten de trenger for å snu situasjonen.
Siden oppstarten i 2014, har initiativet JPRWEE, et felles program av WFP, IFAD, FAO og UN Women som har som mål å forbedre rurale kvinners tilgang til og kontroll over ressurser, tjenester og muligheter, samt styrke kvinners stilling, blitt implementert i Etiopia, Guatemala, Kirgisistan, Liberia, Nepal, Niger og Rwanda, med støtte fra Norge og Sverige. Initiativet har som mål å fremskynde prosessen med å styrke rurale kvinners økonomiske situasjon.
"Det å kunne diskutere med andre kvinner åpnet virkelig øynene mine"
For Jeanette, Agustina og tusenvis av andre kvinner har programmet forandret livene deres. Etter å ha blitt med i et kooperativ gjennom programmet, har Jeanette brutt ut av isolasjonen hun levde i. " Det å kunne diskutere med andre kvinner åpnet virkelig øynene mine", sier hun.
På mindre enn ett år klarte hun å forbedre livsgrunnlaget sitt, og driver nå sin egen bedrift. "Med de ekstra pengene kan jeg ta bedre vare på barna mine. Jeg planlegger også å leie land i løpet av den neste sesongen, og bruke de nye ferdighetene mine til å bidra enda mer til familiens inntekt og velvære."
For Agustinas del lærte en opplæringssesjon henne at hun kunne samle en gruppe kvinner som var i stand til å spare opp penger i sitt eget lokalsamfunn. Gruppen begynte med elleve kvinner — "noen stolte ikke på ideen", forklarer hun, — der alle bidro med en liten sum penger (omtrent 11 kroner). Et par måneder senere hadde gruppen vokst til 20 medlemmer og en kapital på 9300 kroner.
"Alle drar fordeler av å delta i gruppen. Hvis et nødstilfelle oppstår kan vi få kreditt i vårt eget samfunn til en lav rente. Og vi har penger til å kjøpe de tingene vi trenger", sier hun.
"Jeg føler meg så stolt når stemmen min blir hørt på familie- og lokalsamfunnsnivå. Det var aldri tilfelle før."
I Nepal har programmet hjulpet Sangita, en energisk og hardtarbeidende mor som hører til den marginaliserte etniske gruppen, Janajati, med å bli med i en gruppe for kvinnelige bønder. De jobber med å forbedre jordbruks- og markedsteknikkene hennes. Nå dyrker hun grønnsaker som chili, tomater, agurker og auberginer, og inntekten hennes per sesong har mer enn doblet seg.
Programmet booster også deltakernes selvtillit og styrker stemmene deres. "Jeg føler meg så stolt når stemmen min blir hørt på familie- og lokalsamfunnsnivå. Det var aldri tilfelle før, og for det er jeg takknemlig", sier Sangita.
Skrevet av Simona Beltrami, basert på materiale fra Azzurra Chiarini, WFPs Likestillingsavdeling