Antall mennesker som sulter er nå på vei opp, drevet av konflikter og klimaforandringer, star det I en ny FN rapport
15 september 2017, København – Etter en jevn nedgang de siste 10 årene, har nå antall mennesker som sulter økt. 815 mennesker var påvirket av sult i 2016, 11 prosent av verdens befolkningen, sier en ny utgave av FNs årsrapport angående verdens matvaresikkerhet og ernæring som ble utgitt i dag. Samtidig truer forskjellige former for underernæring helsen til flere millioner mennesker verden over.
Økningen – 38 millioner flere mennesker enn året før – skyldes i stor grad spredningen av voldelige konflikter og klimarelaterte sjokk, ifølge ‘The State of Food Security and Nutrition in the World 2017’.
Rundt 155 millioner barn under fem år lider av veksthemming (for korte for deres alder), sier rapporten, mens 52 millioner lider av avmagring, noe som betyr at deres vekt er for lav for deres høyde. Det er estimert at 41 millioner barn nå er undervektige. Anemi blant kvinner og fedme blant voksne er også bekymringsverdig. konflikter og klimaendringer er ikke de eneste grunnende til disse trendene, en drastisk endring av kosthold og økonomiske nedgangstider har også hatt en påvirkning.
Rapporten er den første globale vurdering av matvaresikkerhet og ernæring utgitt av FN etter vedtaket av Bærekraftsmålene (SDGs) 2030, som tar sikte på å utrydde sult og all form for underernæring innen 2030, som en topp prioritet for internasjonale policyer.
Konflikt blir skilt ut – som i en økende grad har blitt forverret av klimaendringer – som en av hoved driverne bak gjenoppblusset av sult og andre former for underernæring.
“I løpet av de siste 10 årene har antall konflikter steget dramatisk, blitt mer komplisert og ugjennomtrengelig,” sa ledere for FNs Organisasjon for Ernæring og Landbruk (FAO), Det Internasjonale Fondet for Jordbruksutvikling (IFAD), FNs Barnefond (UNICEF), Verdens Matvareprogram (WFP) og Verdens Helseorganisasjon (WHO) i et felles forord i rapporten. De understreker at de høyeste proporsjoner av matusikre og underernærte barn i verden er konsentrert i konflikt soner.
“Dette har satt i gang en alarm vi ikke kan ignorere: vi klarer ikke utrydde sult og andre former for underernæring innen 2030 med mindre vi tar fatt i alle faktorene som saboterer matsikkerhet og riktig ernæring. Sikring av fredelige og inkluderende samfunn er en nødvendig betingelse for dette”, ble det sagt i rapporten.
Hungersnød oppsto i deler av Sør Sudan flere måneder tidlig i 2017, og det er stor risiko for at dette kan skje igjen, tilsvarende andre konfliktpåvirkede steder, som nordøstlige Nigeria, Somalia og Jemen, ble det bemerket.
Men selv i fredeligere regioner har man også sett økende matvareusikkerhet grunnet andre faktorer som tørke og oversvømmelse knyttet til El Niño eller den globale økonomiske nedgangstiden, la de til.
Viktige tall
Sult og matvaresikkerhet
- Totalt antall sultne mennesker i verden: 815 millioner, inkludert:
- I Asia: 520 millioner
- I Afrika: 243 millioner
- I Latin Amerika og Karibia: 42 millioner
- Andel av den globale befolkningen som er sultne: 11%
- Asia: 11.7%
- Afrika: 20% (i øst Afrika, 33.9%)
- Latin Amerika og Karibia: 6.6%
Alle former av underernæring
- Antall barn under 5 år som lider av veksthemming (høyde for lav for alder): 155 millioner
- Antall personer som bor i land som er rammet av varierte konfliktnivåer: 122 millioner
- Antall barn under 5 år som lider av avmagring (vekt for lav for høyde): 52 millioner
- Antall voksne som lider av fedme: 641 millioner (13% av den totale voksne befolkningen)
- Antall barn under 5 år som er overvektige: 41 millioner
- Antall kvinner av reproduktiv alder som lider av anemi: 613 millioner (rundt 33% av totalen)
Konsekvensene av konflikt
- Antall mennesker av de 815 millioner som sulter som bor i land påvirket av konflikt: 489 millioner
- Utbredelse av sult i konfliktland er 1,4 – 4,4 prosent høyere enn i andre land
- I konflikter hvor institusjonelle og miljø faktorer har hatt en påvirkning, er utbredelsen 11 til 18 prosent høyere.
- Mennesker som bor i land som er rammet av langvarige kriser, har nesten 2,5 mer sannsynlighet for å være underernært enn folk andre steder.