WFPs Eksekutivdirektør oppfordrer til å bruke global velstand for å forhindre hungersnød under nobeltalen

ROMA:

Når man våkner opp til en så nydelig morgen i Roma, er det vanskelig å forestille seg at byen opplevde en massiv hungersnød i 400 e.Kr. som endte opp med å ta livet av nesten 90 prosent av befolkningen. Historikere forbinder dette tidspunktet i historien med noe annet: begynnelsen på Romerrikets fall. Forårsaket hungersnød fallet? Eller forårsaket fallet hungersnød? Jeg tror at svaret er ja – begge deler.  

Når man våkner opp i denne velstående, moderne, og teknologisk avanserte verden, er det vanskelig å forestille seg at vi kunne blitt rammet av en slik hungersnød. Men min sørgelige plikt her i dag er å fortelle dere at vi som en menneskehet står på kanten av hungersnød. For millioner av mennesker her i verden.  

Hvis vi ikke klarer å forhindre hungersnød i vår tid, vil så mange liv ødelegges og føre til fallet av mye av det vi holder kjært.  

På vegne av FNs generalsekretær António Guterres, vårt styre, våre søsterorganisasjoner, våre utrolige partnere og givere, og først og fremst på vegne av de 19,000 ansatte i FNs World Food Programme, og for alle de som kom før oss, særlig de som har mistet livet sitt i tjenesten og familiene deres som holder ut, og på vegne av de 100 millioner menneskene vi hjelper - takk for denne utrolige æren.   

Jeg takker dere også for anerkjennelsen av arbeidet vårt: arbeidet med å bruke mat til å bekjempe sult, for å motvirke destabilisering, for å hindre massemigrasjon, for å få en slutt på konflikt … og for å skape stabilitet og fred. 

Vi tror på at mat er veien til fred. 

Jeg skulle ønske at jeg i dag kunne fortelle om hvordan vi, ved å jobbe sammen, kan få en slutt på sult i verden, for alle de 690 millioner menneskene som går sultne til sengs hver eneste kveld. Men i dag står vi overfor en krise.   

Nobels fredspris er mer enn en takk. Det er en oppfordring om å handle. Krig, klimaforandringer, den utbredte bruken av sult som et politisk og militært våpen, og med en global helsepandemi som gjør alt eksponentielt verre, gjør at 270 millioner mennesker står på kanten av en sultkatastrofe. Hvis vi ikke klarer å møte behovene deres, vil effekten av COVID blekne i forhold til det som kan resultere i en sultpandemi. 

Og som om ikke det er ille nok, er 30 millioner av de 270 millioner menneskene 100 prosent avhengige av oss for å overleve.  

Hvordan vil menneskeheten svare? 

La meg fortelle deg hvorfor vi gjør det vi gjør i FNs World Food Programme.  

For det første, mat er hellig. Alle som har satt seg ned ved et dekket middagsbord ved Thanksgiving- eller julemåltid, eller gått til nattverd, deltatt i en seder, fastet under ramadan eller bragt en offergave ved et buddhistisk tempel.  

Og hvert eneste menneske, enten de er troende eller ikke, vet at matens kraft ikke bare opprettholder oss, men bringer oss sammen i vår felles menneskelighet.  

Her er den andre grunnen til at FNs World Food Programme fungerer: fordi det alle 19,000 av oss gjør, er en handling av kjærlighet. Dr. King, som mottok fredsprisen i 1964, sa at “kjærlighet er den sterkeste kraften i verden”.  

Og i likhet med Dr. King, lærte jeg i en veldig tidlig alder denne læresetningen av Jesus av Nasaret mens han lærte fra Toraen: “Elsk din neste som deg selv”. Nå forstår jeg at en bedre oversettelse av det Jesus faktisk sa var: “Elsk din nabo som din likestilte”. Tenk et øyeblikk på hva det egentlig betyr.   

Se for deg at hver eneste kvinne, mann, jente og gutt som vi deler denne planeten med er vår likestilte … og at hvis vi bare kunne elske dem som likestilte. Se for deg hva det kunne gjort med krig, med konflikt, med rasisme, med splittelse og med diskriminering av alle slag. 

Det som varmer hjertet mitt er dette: 100 millioner av mine likestilte mottok mat fra FNs World Food Programme i fjor, og vi avverget hungersnød. 

Det som knuser hjertet mitt er dette: neste år vil millioner på millioner av mine likestilte være på randen av en sultkatastrofe.

Vi står overfor det som kanskje kan bli det mest ironiske øyeblikket i moderne historie. På den ene siden – etter et århundre med massive fremskritt i å utrydde ekstrem fattigdom – er 270 millioner av våre medmennesker i dag på randen av en sultkatastrofe. Det er mer enn hele Vest-Europas befolkning. 

På den andre siden representerer verdens rikdom i dag 400 trillioner dollar. Selv på høyden av COVID-pandemien, ble det skapt ytterligere 2,7 trillioner dollar på bare 90 dager. Og vi trenger bare 5 milliarder dollar for å redde 30 millioner liv fra hungersnød.  

Hva er det jeg overser her? 

Mange av vennene mine og ledere fra hele verden har sagt til meg: “du har verdens beste jobb, du har reddet millioner av menneskers liv”.  

Vel, dette er hva jeg svarer dem: “Jeg legger meg ikke om kvelden og tenker på barna vi har reddet, jeg går til sengs og sørger over de barna vi ikke kunne redde. Og når vi ikke har nok penger og tilgangen vi trenger, må vi bestemme hvilke barn som får spise og hvilke barn som ikke får spise; hvilke barn som lever, og hvilke barn som dør. Hvordan kan man like den jobben?” 

Vær så snill, ikke be oss om å velge hvem som får leve og hvem som må dø. 

I Alfred Nobels ånd, som inngravert på denne medaljen – «fred og brorskap» - la oss sørge for at de alle får mat.

Mat er veien til fred.  

#                 #                   #

FNs World Food Programme er verdens største humanitære organisasjon som redder liv i katastrofesituasjoner, bygger motstandskraft og støtter en bærekraftig fremtid for mennesker som er påvirket av konflikter, naturkatastrofer og klimaendringer.

Norge er blant WFPs viktigste givere av kjernebidrag. Kjernebidrag gir WFP fleksibilitet og gjør det mulig å reagere raskt og effektivt når katastrofer inntreffer, finansiere glemte kriser og sikre at bistand når de som trenger det mest.

Følg oss på Twitter @wfp_media og @WFP_NO. Følg Eksekutivdirektøren David Beasley på Twitter @WFPChief.