Mens historiske oversvømmelser rammer Sør-Sudan holder noen lokalsamfunn seg tørre
Hver dag i tre år drømte syvbarnsmoren Yar Mayom Arok om å vende tilbake til hjemmet sitt i Jalle, en liten sørsudansk by i utkanten av Sudd - Afrikas største våtmark.
Hun og familien flyktet fra hjemmet sitt i 2020, da flomvannet fra den nærliggende elven Nilen brøt gjennom en demning og oversvømte byen deres i den sentrale delen av landet.
I dag har Yars ønske gått i oppfyllelse, takket være et ambisiøst prosjekt fra FNs World Food Programme (WFP) for å reparere en viktig demning som holder flomvannet unna.
"Da jeg hørte om reparasjonen av demningen så jeg en mulighet for oss til å vende hjem", sier Yar, som vendte tilbake til sitt nå tørre hjem i januar.
Yars familie er blant de millionene som WFP støtter med matassistanse og kontantoverføringer. De drar også nytte av motstandsdyktighets- og infrastrukturprosjekter i Sør-Sudan - et land som ligger i frontlinjen av klimakrisen og som er hardt rammet av hyppigere og mer intense værrelaterte sjokk.
Store deler av Sør-Sudan er rammet av flom uten sidestykke, mens andre deler av landet sliter med ødeleggende tørke.
Klimakrisen forverrer også eksisterende utfordringer i landet, som konflikt, fattigdom og stigende mat- og energipriser. Dette har ført til at nesten 8 millioner mennesker står overfor krisenivåer eller verre av sult - det høyeste antallet som noensinne er registrert.
Nå tvinger et massivt finansieringsgap på 567 millioner dollar WFP til å prioritere bistand til dem som er nærmest å sulte. Dette betyr 50% kutt i rasjonene over hele landet, og at millioner av familier havner enda nærmere en sultkatastrofe.
Der det foreligger finansiering er WFP imidlertid i stand til å supplere sin nødhjelpsinnsats med utvikling av infrastruktur og bidra til å endre livene til mennesker som Yar.
Rehabiliteringen av dikene er bare ett av mange tiltak som WFP iverksetter for å takle klimakrisen, forbedre matsikkerheten og utvikle økonomien på landsbygda i Sør-Sudan.
"Over hele landet er våre infrastruktur- og motstandsdyktighetsprosjekter avgjørende for å holde lokalsamfunn trygge og sammenknyttet etter hvert som klimakrisen strammer grepet", sier Mary-Ellen McGroarty, WFPs landdirektør i Sør-Sudan.
"Enten det er diker for å beskytte lokalsamfunn mot flom, veier for å holde familier og markeder knyttet sammen, eller menneskeskapte dammer og brønner for å gi tilgang til vann i tider med tørke eller langvarige tørkeperioder, blir disse initiativene stadig viktigere ettersom uforutsigbare værmønstre fortsetter å ha størst innvirkning på familiene som har bidratt minst til klimakrisen."
På vei hjem
Før flommen eide Yar og mannen hennes mange kyr og geiter. Hun drev også en butikk som solgte sukker, vegetabilsk olje, kjeks og "royco" (en blanding av krydder for å forbedre smaken på maten). De dyrket durra i regntiden og jaktet på antiloper i tørketiden, mens fisket var bra hele året.
Så kom ødeleggelsene som ble utløst av den overfylte Nilen.
"Da vannet kom, var det ikke tid til å redde noen av eiendelene våre. Vi satte barna i en båt og flyktet til tørt land", minnes Yar.
Familien søkte tilflukt i en leir for internt fordrevne familier i Mangalla, rundt 200 km sør for hjemmet deres. Mangel på finansiering begrenset imidlertid WFPs evne til å reagere, og rasjoneringskutt hadde alvorlige konsekvenser for familiene som hadde flyktet fra de oversvømte områdene.
"Livet var tøft i leiren", sier Yar. "Maten vi fikk var aldri nok. Det var ingen måte å tjene penger på, og barna mine hadde liten tilgang til utdanning."
Tre år senere er byen nå tørr, etter at WFP har reparert en 93 km lang del av demningen som holder på Nilens overløp. Etter hvert som nyheten om demningsreparasjonene sprer seg begynner tidligere innbyggere i Jalle å vende tilbake.
Siden hun kom hjem, har Yar startet en ny virksomhet - denne gangen med salg av te. Hun håper å tjene nok penger til å gjenåpne butikken og kjøpe nye husdyr.
"Jeg er så mye lykkeligere i Jalle, det er rikelig med fisk å spise, og hvis du ser på kroppen min, er huden min glatt og jeg går opp i vekt igjen", sier hun.
Yars familie er ikke de eneste som nyter godt av reparasjonene av diket. Rundt 25 km lenger nord står Elizabeth Acham Maketh i vann til livet mens hun i all hast fyller sekker med gjørme for å reparere et brudd i diket.
Hun er en av 2000 arbeidere som er ansatt av WFP for rehabiliteringsprosjektet.
"Samfunnet vårt led mye under flommen, og vi har alle et ansvar for å gjøre livet bedre for oss selv", sier Elizabeth, enke og mor til fire. "Jeg vil bruke pengene jeg har tjent til å betale for mat og skolepenger til barna mine, og til å kjøpe flere husdyr for å erstatte dem jeg mistet i flommen.
Garang Chol Atem, som også arbeider på demningen og er far til seks, kjenner klimakrisens tragedie altfor godt. Han mistet nesten 60 kyr og geiter i flommen. I et land der husdyr er hele livsgrunnlaget for mange mennesker, er dette det samme som å miste sparepengene sine.
"Når arbeidet vårt her er ferdig, vil jeg bygge et nytt hus og vende tilbake til mitt gamle liv med jordbruk, fiske og kvegdrift", sier han.
Tilbake i Jalle håper Yar at dikereparasjonene vil holde jorden tørr - og oppmuntre andre til å vende hjem og gjenoppbygge livene sine.