Store drømmer i Idlib
Shadias utfordringer inspirerer henne til å en dag bli lege.
, FNs World Food Programme
Flukten fra det sørlige Idlib
Det var en varm og solrik morgen da Shadia og familien hennes flyktet fra hjembyen deres i det sørlige distriktet av Idlib. De dro nordover, hvor mange hadde søkt sikkerhet fra de intense beskytningene som rammet Idlib i september.
For å unngå fare unngikk familien hovedveien, og reiste gjennom gjørmete, grusete veier i nesten fire timer før de ankom Nahda-leiren i Deir Hassan i det nordlige, rurale Idlib. Med seg hadde de kun eiendeler de kunne bære med seg langs veien.
"Beskytningene ble verre og det var ikke lenger trygt å bli hjemme. Vi flyktet nordover mot leire hvor noen venner og slektninger allerede hadde flyttet. De fortalte oss at det var trygt," sa Shadia. Hun har et gammelt arr på pannen som vitner om hennes krigsherjede historie.
"Da bomben falt, ristet hele huset og den varme matoljen sprutet utover og traff deler av ansiktet mitt, langs hele ryggen og på hendene mine."
"Jeg fikk dette arret i starten av krigen. Jeg var åtte år da en bombe falt og traff den ene siden av huset vårt. Akkurat da var jeg med moren min på kjøkkenet og hjalp henne med matlagingen. Da bomben falt, ristet hele huset og den varme matoljen sprutet utover og traff deler av ansiktet mitt, langs hele ryggen og på hendene mine," sa 15-åringen, hvis lille kroppsbygning fungerer som en smertefull påminnelse om traumene av konflikt.
Å forestille seg en fremtid
Selv uten krigen er Shadia ingen fremmed for smerte. Hun har en arvelig blodsykdom kjent som talassemi og trenger derfor blodoverføring hver måned. Krigen har gjort det enda vanskeligere for henne og hennes foreldre å håndtere denne utfordringen. Hun har ikke mottatt en eneste blodoverføring siden de ble fordrevne.
Livet i Nahda-leiren i det nordlige Idlib er tøft for unge jenter som Shadia. "Det er nesten ingen ting tilgjengelig her og vi må dele bolig med andre familier. Her i leiren finnes det ikke annet enn støv og jord, ingen sykehus og ingen skoler. Jeg lengter etter å være hjemme og ha sjelefred."
Som for mange syriske barn, har krigen avsporet Shadias utdanning. Men sykdommen hennes gir henne ytterligere motstand. Hun er tatt ut av skolen i et par år og må studere hjemme med foreldrene sine.
"Jeg lengter etter å være hjemme og ha sjelefred."
Til tross for disse utfordringene er Shadia full av håp og store drømmer. Hun håper på å bli frisk igjen og fullføre medisinutdanningen for å bli lege.
"Jeg vil hjelpe barn med å bli friske," sa hun.
Shadia er en av 330,000 barn under 18 år som bor i Idlib og omliggende områder. Hver måned sikter WFP på å nå nesten 600,000 mennesker i Idlib, det nordlige Hama og rurale Aleppo gjennom grenseoperasjoner med Tyrkia.
Shadias fortelling og bilder ble formidlet av WFPs partnere i Idlib.
