Stigende matvarepriser i land med konflikt burde forårsake “sjokk og raseri”

I sin andre utgave dekker WFPs rapport, Counting the Beans, 52 utviklingsland. Målet er å gi forbrukere i rike, industrialiserte land en idé om hvor stor andel av den daglige inntekten som kreves for å sikre et enkelt måltid i de fattigere delene av verden.

Indeksen tar utgangspunkt i en identisk gjennomsnittsinntekt per innbygger over hele verden og regner ut hvor stor prosentandel en person må bruke på et 600kcal hjemmelaget måltid. Indeksen utarbeider deretter en “opplevd pris” mot den standardiserte inntekten. Daglig BNP per innbygger er anvendt — eller, hvor det ikke er tilgjengelig eller pålitelig, personlige inntektstall basert på pengeoverførsler og andre kilder.

Ved å ta utgangspunkt i matvarekostnader i New York, USA, kan WFP fastslå at en innbygger i New York ville brukt US$ 1,20 (ca. NOK 8,14) på å lage en enkel suppe eller gryte (bønner eller linser, en håndfull ris eller korn, pluss vann og olje). En innbygger i Sør-Sudan ville brukt mer enn to dagers inntekt, tilsvarende US$ 348,36 (ca. NOK 2,83) for et lignende måltid i New York; en innbygger i Nigeria ville brukt US$ 222,05 (ca. NOK 1,81) og en innbygger i Jemen ville brukt US$ 62,37 (ca. NOK 504).



Alle tre er land eller regioner med trussel om hungersnød. I alle tre land stiger matvareprisene på linje med konfliktene. For mange mennesker ville det ikke vært mulig å overleve uten assistanse fra WFP og andre partnere. 



“Prisvennlig mat og fredfulle samfunn går hånd i hånd,” sier David Beasley, eksekutivdirektør for FNs World Food Programme. “Men millioner av våre brødre og søstre har hverken eller; tilstedeværelsen av nesten konstante konflikter gjør det umulig å lage selv det enkleste måltid.”



I mange land har prisvennlige matvarer faktisk blitt forbedret siden 2017.

I noen tilfeller kan det skyldes sterk økonomisk vekst; i andre tilfeller økt stabilitet, en bedre regnsesong, eller — som i Sør-Afrika — hvor humanitær assistanse hjelper til å motvirke de verste effektene av alvorlig tørke.



Likevel forblir matvareutgifter ofte uforholdsmessige i forhold til inntekt. Dette er tilfellet i store deler av Afrika, samt deler av Asia og i en mindre grad Latin-Amerika.



Blant de undersøkte landene topper Peru listen over den mest økonomisk overkommelige tallerkenen med mat utenfor de rike landene, på kun 1,6 prosent av inntekten per innbygger vs. 0,6 prosent i New York — tilsvarende US$ 3,44 (ca. NOK 24). Laos og Jordan ligger tett bak.



“En del av tallene fra årets indeks illustrerer den reelle og personlige kostnaden av konflikt og sult,” konkluderte Beasley. “De burde sjokkere og vekke raseri i alle. Vi må gjøre alt i vår makt for å redusere konflikt og gjenoppbygge økonomier slik at markeder og samfunn kan blomstre.”



Tall og individuelle landsanalyser for de 52 undersøkte landene er tilgjengelig her: https://cdn.wfp.org/2018/plate-of-food/

FNs World Food Programme — redder liv i nødssituasjoner og forandrer livene til millioner av mennesker gjennom bærekraftig utvikling. WFP jobber i mer enn 80 land rundt om i verden, gjennom å gi mat til mennesker som er fanget i konflikt og katastrofer, og ved å bygge et grunnlag for en bedre fremtid.

Norge er blant WFPs viktigste givere av kjernebidrag. Kjernebidrag gir WFP fleksibilitet og gjør det mulig å reagere raskt og effektivt når katastrofer inntreffer, finansiere glemte kriser og sikre at bistand når de som trenger det mest.

Følg oss på Twitter: @WFP_NO og @WFP_media

Les mer om WFP på vår norske hjemmeside: no1.wfp.org