Skip to main content

Hva er sult? 

Sult er ubehag eller smerte forårsaket av mangel på mat. Det er ikke det samme som matusikkerhet, som betyr mangel på regelmessig tilgang til trygg og næringsrik mat for å kunne utvikle seg og leve et aktivt og sunt liv.

I 2024 vil så mange som 309 millioner mennesker over hele verden oppleve akutt matusikkerhet i de 71 landene hvor WFP arbeider og det finnes data tilgjengelig. FNs World Food Programme (WFP) arbeider for å oppnå null sult innen 2030, et mål som er vedtatt av regjeringer i forbindelse med agendaen for bærekraftig utvikling og særlig bærekraftsmål 2.

Sultstatistikk

  • 37,2 millioner mennesker opplever sult på nødnivå eller verre
  • 47 land hvor disse menneskene bor
  • 139 millioner mennesker har WFP som mål å nå i 2024

Hva er årsakene til sult? 

Konflikter er den viktigste årsaken til sultkrisen vi nå opplever. Konflikter driver folk bort fra jorda og levebrødet sitt, skaper forstyrrelser i markedet, øker matvareprisene og  ødelegger viktige utviklingsfremskritt. De ødeleggende konsekvensene av konflikter kan ses i sultkatastrofer i blant annet Palestina, Sudan, Syria, Jemen og Ukraina. 

Klimakatastrofer som flom, tørke og hetebølger bidrar også i betydelig grad til å ødelegge liv, levebrød og avlinger, samtidig som de forringer jordsmonnet og skader infrastruktur og landbrukseiendommer.

Økonomiske ulikheter forverrer også sult. Når matvareprisene stiger på grunn av økonomiske problemer og eksterne faktorer - som for eksempel krigen i Ukraina – blir det enda vanskeligere for de fattigste å få næringsrik mat på bordet. I tillegg går rundt 30 prosent av den globale matproduksjonen tapt eller til spille hvert år, og manglende tilgang til teknologi og markeder fører til betydelige tap for mange bønder.

Hva er konsekvensene av sult?

Et kosthold som er fattig på vitaminer, mineraler og andre næringsstoffer påvirker helsen og fremtidsutsiktene til millioner av mennesker. Verst går det ut over barn, med langvarige konsekvenser for deres fysiske og mentale utvikling. Underernærte barn har opptil 12 ganger større risiko for å dø enn friske barn. Underernæring bremser økonomisk vekst, opprettholder fattigdom og påvirker barns utdanning og voksnes ferdigheter på arbeidsmarkedet, noe som får alvorlige konsekvenser for et lands menneskelige kapital og fremtidige utvikling. 

Som del av en ond sirkel kan sult også bidra til å utløse konflikter – og omvendt. Mennesker som blir tvunget bort fra jorden sin kan komme til å kjempe med andre om knappe ressurser, særlig i områder der fattigdom og ulikhet allerede er et faktum.

Definisjonen av hungersnød

  • 2 av 10,000 mennesker dør av sult eller sykdom + underernæring
  • 20% av husholdninger opplever ekstrem mangel på mat
  • 30% av barn lider av akutt underernæring

Når blir sult til hungersnød?

Hungersnød er den mest alvorlige formen for matusikkerhet. Det kan erklæres når underernæring er utbredt og folk har begynt å dø av sult på grunn av mangel på tilstrekkelig og næringsrik mat. Blant de mest utsatte gruppene er internt fordrevne og flyktninger som er fanget mellom sultens frontlinjer, hvor mange av dem er helt avhengige av matassistanse for å overleve

Hvordan arbeider WFP for å bekjempe sult: årsak for årsak

Konflikt

WFP gir livreddende mat- og ernæringsassistanse til mennesker som er rammet av konflikt og når frem til selv de mest avsidesliggende områdene ved hjelp av terrengkjøretøy og flydropp. Denne bistanden ble anerkjent gjennom Nobels fredspris i 2020, og redder ikke bare liv, men støtter også arbeidet med å skape fred ved å øke tilgangen til omstridte naturressurser, styrke sosiale relasjoner og håndtere urettmessige forhold i konfliktrammede områder. Samtidig styrker den også tilliten mellom mennesker og myndigheter som arbeider med statlig ansvarliggjøring og levering av tjenester.

Klimaendringer

WFP arbeider med foregripende tiltak og benytter seg av systemer for tidlig varsling for å kunne respondere på ekstreme værforhold og beskytte lokalsamfunn. I tillegg fremmer WFP klimasmarte energiløsninger og legger til rette for at folk skal ha tilgang på moderne kokeapparater og bærekraftig energiutstyr for å styrke småbønders mulighet til å forbedre produksjon, prosessering og konservering av mat.

Katastrofer

WFP leder koordineringen av humanitær logistikk gjennom logistikklyngen som sikrer en effektiv respons på omfattende katastrofer. I tillegg leder WFP klyngen for nødkommunikasjon som sørger for livreddende tilkoblingsmuligheter i krisesituasjoner. Gjennom målrettede geospatiale analyser muliggjør WFP rask og skreddersydd respons på naturkatastrofer ved å kartlegge de umiddelbare konsekvensene av katastrofene.

Ulikhet

WFPs program “Food Assistance for Assets” involverer lokalsamfunn i prosjekter som for eksempel restaurering av landområder, i bytte mot mat og kontanter. Gjennom initiativer som Farm to Market Alliance knyttes småbønder til markeder for å diversifisere avlingene sine og øke potensialet for næringsvirksomhet. WFP gir også kontantoverføringer, noe som gir folk mulighet til å ta valg som forbedrer matsikkerheten deres, samtidig som det tilfører kapital til den lokale økonomien. I tillegg samarbeider WFP med myndigheter for å styrke sosiale sikkerhetsnett, som for eksempel skolemåltidsprogrammer.

Matsvinn

WFP lærer småbønder hvordan de kan bruke mer effektive metoder for håndtering av mat etter innhøsting, kombinert med enkelt, men effektivt hermetisk lagringsutstyr som beskytter avlingene mot insekter, gnagere, mugg og fuktighet.