10 ting du kanskje ikke visste om FNs humanitære flytjeneste i Sør-Sudan
Lær mer om verdens største humanitære flytjeneste drevet av FNs World Food Programme (WFP).
, FNs World Food Programme
Tiår av krig før løsrivelse fra Sudan, samt en ødeleggende fem-års borgerkrig etter selvstendighet, har satt en stopper for Sør-Sudans vekst og dermed forhindret infrastrukturutvikling.
Verdens yngste nasjon forblir en av verdens fattigste og minst utviklede land. På samme tid går Sør-Sudan også gjennom en av Afrikas mest komplekse humanitære kriser, som krever en enorm internasjonal respons.
8,000 nødhjelpsarbeidere er avhengige av FNs humanitære flytjeneste (UNHAS) for å kunne nå landets syv millioner mennesker i nød. Uten UNHAS ville ikke hjelpebyråer kunne støtte fjerntliggende og isolerte samfunn hvor behovet er størst. Disse beliggenhetene er vanskelige å nå via land på grunn av store avstander, usikkerhet og dårlig infrastruktur.
UNHAS, styrt av WFP, operer verdens største humanitære lufttjeneste i Sør-Sudan. Lufttjenesten tilbyr passasjer- og frakttjenester til nesten 300 organisasjoner og flyr til 56 faste destinasjoner hver måned. Disse 56 områdene utelukker "ikke-planlagte ruter" som evakueringer — noe teamet må håndtere på nesten daglig basis. Lufttjenesten er en livslinje for mange mennesker.
Her er noen fakta du kanskje ikke visste om lufttjenesten:
1. UNHAS har en flåte på 14 passasjerfly, bestående av 10 fly og fire helikoptre. Dette er det høyeste antallet fly av alle UNHAS-operasjoner globalt. Den nest største flåten befinner seg i Den demokratiske republikken Kongo med totalt syv fly, fulgt av Sudan med seks fly.
2. Sør-Sudan er den største UNHAS-operasjonen i verden. UNHAS operer i 15 andre land. I Sør-Sudan transporterer UNHAS i gjennomsnitt 1,800 passasjerer i uken.
3. I 2017 fløy UNHAS totalt 88,000 passasjerer og 1,600 tonn av lett frakt for 284 organisasjoner til 55 rutedestinasjoner — igjen, den UNHAS-operasjonen som transporterer mest globalt.
4. UNHAS fløy nesten 3 millioner kilometer i 2017 — tilsvarende 74 turer rundt jorden — hvilket er mer enn mange vanlige flyselskap.
5. Mer enn 90% av landingsbanene i Sør-Sudan er ikke belagt. Bare fire i Sør-Sudan er asfaltert: Malakal, Paloich, Wau og hovedflyplassen i hovedstaden, Juba. Resten av landingsbanene består av grus, og noen ganger svart bomullsleire, som gjør at landingene ofte kan bli umulige i regntiden.
6. UNHAS operer nødsituasjonsfly også. Dette kan være i tilfeller av medisinsk evakuering, eller når ansatte må flyttes til tryggere steder på grunn av usikkerhet. Tjenesten utførte 159 medisinske evakueringer og 422 sikkerhetsomflytninger i 2017.
7. UNHAS bruker fire Mi-8 helikoptre i Sør-Sudan. Mi-8 er en skikkelig arbeidshest, og er velegnet for landets tøffe miljø. Den maksimale startvekten er 11,800 kg — tilsvarende vekten til to voksne, mannlige afrikanske elefanter.
8. UNHAS-teamet er tilstede på 11 strategiske beliggenheter i Sør-Sudan, og består av fagfolk med ulike kompetanseområder. De 150 ansatte er blant annet piloter, ingeniører, flyverter og flygeledere fra 27 forskjellige nasjoner, inkludert sør-sudanesere.
9. Deler av finansieringen kommer fra billettsalg og andre tjenester, men UNHAS er avhengig av støtten fra givere: blant annet USA, Storbritannia, Japan, EU, Tyskland og Sør-Sudans humanitære fond.
10. Ekspertisen UNHAS-teamet har opparbeidet seg har ført til at de styrer WFPs andre luftfartsprosjekter i tillegg. Dette inkluderer flydropp, luftbroer og bruk av luftutstyr i logistikkapparatet.
