Liberee overlevde folkemordet og hjelper nå andre
Nesten 25 år etter folkemordet i Rwanda hjelper Liberee Kayumba flyktninger som har søkt tilflukt i hennes land
, FNs World Food Programme
Liberee var bare 12 år da folkemordet gjorde Rwanda om til en landsdekkende drapssone — gammel nok til å huske alt hun så. Disse minnene forfølger fremdeles både Liberee og utallige andre rwanderne.
"Jeg pleide å ha en stor familie: foreldre, søsken, besteforeldre, kusiner og fettere. Mange av dem døde i løpet av de månedene," sier Liberee. "Jeg så med mine egne øyne hvordan foreldrene og brødrene mine ble drept foran meg. Å komme tilbake fra det har ikke vært lett for hverken meg eller søstrene mine."
"Det gir deg en annen type hjerte når du har sett mennesker drepe andre mennesker" — Liberee Kayumba
Liberee bor i Kigali — hovedstaden i Rwanda — og jobber for FNs World Food Programme (WFP). Hun har vært vitne til fremskrittene og oppnåelsene siden slaktingen som nesten ødela landet hennes.
Under folkemordet i 1994 flyktet millioner av mennesker ut av landet. Mange mistet alt: levebrødet sitt, vennene og familiene sine. Men mange har nå beveget seg tilbake, hvor de mottar støtte fra myndighetene til å etablere seg og hjelp fra WFP hvis de lever i matusikre deler av landet.
Siden folkemordet har ting forandret seg. I dag søker flytninger tilflukt i Rwanda, og de kommer fra de samme landene rwandere flyktet til for 24 år siden. Mange rwandere, som Liberee, tar flyktningene imot med åpne hjerter.
"Jeg kan sette meg selv i deres sko etter det jeg har sett. Jeg har en større forståelse for hva de går gjennom når de lever i leirene," sier hun. "Vi kan bistå med mat og sørge for at deres grunnleggende behov er møtt. Men livet i leiren er fortsatt utfordrende og annerledes enn hjemme."
Fleksible midler fra givere som de nordiske landene har hjulpet flyktninger i Rwanda. Men WFP opplever for tiden alvorlige finansieringsunderskudd. I november 2017 ble rasjonene kuttet med 10 prosent, og i januar 2018 økte kuttet til hele 25 prosent.
Liberee jobber i leirene, der hun snakker med mennesker som er påvirket av disse kuttene, forklarer hva som skjer og prøver å forstå hva flyktningene går gjennom. Hun sier at hun har en større forståelse av hva de går gjennom på grunn av hennes erfaring fra folkemordet.
"Det gir deg en annen type hjerte når du har sett mennesker drepe andre mennesker og sett all lidelsen. Det er annerledes for mennesker som aldri har sett noe i likhet med det som skjedde den gangen," sier Liberee.
Rwanda er et av de mest folketette landene i Afrika, og er vert for mer enn 160.000 flyktninger, hovedsakelig fra Den demokratiske republikken Kongo og Burundi.
Liberee er monitoreringsoffiser i Mahama-leiren, som har mer enn 60.000 flyktninger, og hun sjekker de månedlige matdistribusjonene. Hun er også den WFP-ansatte som jobber tettest med flyktningene og prøver å løse problemene de har.
"Jeg liker å hjelpe mennesker og å jobbe som en humanitærarbeider. Spesielt når jeg kan løse et problem for noen, og gjøre livet deres litt lettere," forklarer Liberee mens hun står i midten av den travle utdelingen av månedlige rasjoner.
"Siden jeg var barn har jeg hatt et ønske om å hjelpe mennesker som trenger det," sier hun. "Minnene fra folkemordet og alle menneskene med behov for hjelp motiverte meg til å jobbe for WFP. Som de fleste rwandere fikk jeg selv hjelp fra WFP og jeg husker høyenergikjeksene som flyktningene fremdeles får i dag."
I etterkant av folkemordet leverte WFP matvareassistanse til mennesker med behov. Siden den gang har WFPs fokus skiftet, og WFP leverer nå hovedsakelig teknisk assistanse til myndighetene og bygger motstandsdyktighet. Flyktninger fra naboland og tilbakevendende rwandere mottar fremdeles WFP-assistanse, hovedsakelig gjennom kontantoverføringer. Men i Mahama mottar flyktninger matrasjoner.
Liberee og teamet hennes sørger for at flyktninger i Mahama mottar mat og at den er av god kvalitet. Det var et åpenbart valg for Liberee å bli en humanitærarbeider som en måte å gi tilbake på — men jobben hennes i WFP betyr mer enn det.
"Mat er liv. Uten mat er det ikke noe liv. Snakk med hvem som helst her i leiren, alle vil si at mat er det viktigste av alt," sier Liberee. "Før kunne de fø seg selv, nå er de avhengige av oss."
