Søk

Klokken er ni om morgenen i Kiribiri, en støvdekket liten landsby i det nordøstlige Nigeria. Yagana Bagare er på vei til et lite stykke land utenfor landsbyen, der hun nylig plantet mais. Selv om det fortsatt er tidlig om morgenen, er varmen intens. Noen ganger blir det opp mot 45 grader. Med det stopper ikke Yagana Bagare fra å gå veldig fort.

1. Det begynner med lokale løsninger 💡 Laika James' jorde var infestert av Fall Armyworm, et insekt som har angrepet millioner av bønders avlinger i hele Afrika. Laika følger WFPs råd og bruker en økologisk behandling som inneholder lokalt tilgjengelige produkter inkludert sukker og fisk. "Suppen vil tiltrekke seg maur som så vil spise marken.

Konflikten i Sør-Sudan foregår fremdeles for fullt, og mennesker fortsetter å flykte til nabolandene.

"Vi innså at mange jenter droppet ut av skolen på grunn av utfordringene de stod ovenfor hjemme.

Dorji Choden husker fremdeles dagene da hun våknet hver morgen før soloppgang, hufset seg gjennom morgenkulden og la ut på den lange gåturen til skolen i landsbyen. Hun kom fra en ydmyk familie, og forsto tidlig at utdanning holdt nøkkelen til framtiden for henne.

Purni var 25 år gammel da hun kom til Nepal som flyktning fra Bhutan med mannen sin og en liten baby. Lite kunne hun vite om at hun kom til å få tre barn til i den samme flyktningeleiren, og at hun fortsatt kom til å bo der 25 år senere.

Som mor til to barn var det ikke enkelt for Jeanette fra Rwanda å finne arbeid på en gård. "Ikke alle arbeidsgivere vil ansette en kvinne med små barn. Vi hadde ikke råd til å betale for sykeforsikring eller låne land der vi kunne dyrke våre egne avlinger", sier hun.   Tobarnsmoren Agustina fra Guatemala syntes det var vanskelig å få endene til å møtes.